De nautiske sporene - båtgrav

Diskussioner kring händelser under nordisk forntid & vikingatid. Värd: Ralf Palmgren
Användarvisningsbild
Karsten Krambs
Medlem
Inlägg: 1482
Blev medlem: 13 jul 2009 17:02
Ort: Danmark

Re: De nautiske sporene - båtgrav

Inläggav Karsten Krambs » 27 dec 2016 12:21

Sjældne bådgrave fra ældre romersk jernalder

I sommeren 2016 udgravede arkæologer fra Kroppedal Museum et areal i Hvissinge Øst, der ligger i Glostrup kommune. Her fandt de en lille gravplads, med seks (6) bevarede grave og knogler fra mindst to (2) andre personer. Disse to (2) var begravet så tæt på jordoverfladen, at gravene var ødelagt af mange års pløjning i området. I to (2) af de bevarede grave lå to (2) kvinder som var begravet i hver sin båd. I begge disse grave var der dyreofre, – et får og en høne. Dyrene var hugget midt over, og halvdelene var placeret i gravenes hoved- og fodende. En tredje grav var lukket med flere store sten, hvoraf den største vejede omkring 4 tons tung.

De døde er næsten alle begravet med lerkar, sandsynligvis med mad, mens de to (2) kvinder i bådgravene også er begravet med metalgenstande (fibler, hårnål, kniv, beslag). Et lille bæltespænde, et beslag, et par hårnåle og nogle dragtnåle, giver os mulighed for præcist, at datere gravene til ældre romersk jernalder (ca. 150 år e.Kr.) dvs. et par hundrede år efter Kristi fødsel. Især dragtnålene kan dateres ganske præcis, – dengang som nu skiftede moden hele tiden. Der er tale om en højstatus-begravelse.

Bild
Bild

Varulv
Medlem
Inlägg: 2889
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: De nautiske sporene - båtgrav

Inläggav Varulv » 03 jan 2017 02:48

Meget godt gjort! Dette funnet bare understøttet hypotesen om at det var en båtgravkultur i den eldre romerske tid fram til 250 e.kr i de søndre deler av Skandinavia. Det blir da mer viktigere å finne ut hvorfor det var et så synlig avbrudd på over to til tre århundrer omkring germansk båtgrav etter den hadde startet i det første århundret e.kr.

Kan forresten ikke fortsette arbeidet her, har blitt opptatt med andre prosjekter. Men jo mer oppmerksomhet man får mot båtgravene og den maritime kultur med sine teknologiske revolusjoner i år 0 til 250 e.kr eller senest 300 e.kr, jo bedre.

Användarvisningsbild
Karsten Krambs
Medlem
Inlägg: 1482
Blev medlem: 13 jul 2009 17:02
Ort: Danmark

Re: De nautiske sporene - båtgrav

Inläggav Karsten Krambs » 05 jan 2017 18:02

Varulv skrev:Kan forresten ikke fortsette arbeidet her, har blitt opptatt med andre prosjekter.

Passer udmærket sammen med et nyt bog-projekt, jeg netop har planlagt for 2017. Så heller ikke jeg kan fortsætte frekvensen på denne kategori.

Tak for samarbejdet.

Användarvisningsbild
Valdemar Sappi
Stödjande medlem
Inlägg: 1488
Blev medlem: 12 dec 2009 14:22

Re: De nautiske sporene - båtgrav

Inläggav Valdemar Sappi » 05 jan 2017 18:56

Tack för intressanta inlägg!
"Eldskytten": http://eldskytten.se "Jag lyfter på min stormhatt i salut för din kringsyn och källkunskap beträffande östersjöväldet och det sena 1300-talet." Historieprofessor Nils Blomkvist.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2889
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: De nautiske sporene - båtgrav

Inläggav Varulv » 13 sep 2017 23:26

Omsider kom den siste ISBSA-bok, "Ships and Maritime Landscapes" fra Amsterdam i 2012. Det er to års ventetid etter hver konferanse for bokutgivelse, men av "tekniske årsaker" ble boken sterkt forsinket, endog helt til den 14. konferanse i Gdansk var overstått i 2015. Det var først etter en omorganisering hos ISBSA, som oppdaget en sterk interesse for marinarkeologiske litteratur i de siste ti år, det kom tilbake på sporet. Den neste ISBSA-boken vil bli utgitt i det neste året selv om det kan skje litt tidlig, og dermed i god tid før det 15. ISBSA-konferansen i Marseilles (håper de har lagt ned forbud mot bruk av fransk språk som gjort ISBSA 7-boken til en floke, over 80 % var på fransk) i 2018.

http://www.isbsa.org/

Jeg tar opp tråden på nytt fordi boken fortsetter der Indruszewski stoppet, hvor den tyske Ronald Bockius hadde i flere år studerte potensielle kulturelle forbindelser mellom det romerske imperiets maritime tradisjoner og den skandinaviske båtbyggingstradisjon som så en brytningstid i romersk jernalder. Der forklart han at det er konstruksjonstrekk i Nydamskipet som hadde blitt identifisert av Crumlin-Pedersen i 1988 for å være hentet fra sentraleuropeiske vrakfunn som kom fra Romerriket, mer bestemt den romersk-keltiske båtbyggingstradisjonen. Crumlin-Pedersen før sin død påpekte dette for Bockius, og deretter tok opp saken i en av sine siste publikasjoner i 2010. Man tror at det var teknologioverføring til de skandinaviske båtbyggerne som deretter ble inspirert av sine naboene i sør, om å utvikle fram det som utgjør essensen i klinkbygging i løpet av den romerske jernalderen. Det er så massevis av bevis og indikasjoner som antyder dette, nemlig at klinkbygging ikke var utviklet i et vakuum, og det var påpekte at den konstruksjonsmessige utviklingen i båtskrog - spesielt den indre oppbygging - lot til å ha hendt i et tydelig brudd med datidens kunnskap; idet man tok inn impulser fra utlandet fremfor å tviholde på innveden som kan ha vært hentet fra skinnbåten flere århundrer før romerne nådde de første germanske stammer.

http://journals.ub.uni-heidelberg.de/in ... 4543/28230

Bockius hentet fram en meget interessant skipsavbildning fra Athen. En skipsavbildning, Ship Graffito no. 18, er en skipshistorisk gåte fordi den var etter et meget uvanlig åredrevet galeifartøy som ellers hadde et typisk skrog som normalt innenfor middelhavstradisjonen i romersk tid - og som sannsynlig var skåret inn senest 300-tallet e.kr - som har en ekstraordinær uvanlig seilføring; et vikingskipseil. Du leser riktig; et vikingskipseil med et bredt råseil tre ganger bredere enn høyden - dette er nemlig det første og eneste beviset på en slik seilføring i antikken fordi råseilet var typisk rektangulært nærmere firkantformen enn rektangelformen. Aktuelt er råen nesten lik lang som selve fartøyet når man tar bort for- og akterstavn. Årefesten er også høyt uvanlig, det er gjennom hele historien i Middelhavet ikke noe dokumenterte bevis på keiper som forbli en nordeuropeisk spesialitet, og som sannsynlig hadde nordvesteuropeisk originalitet fra de keltiske padleårer. De tidligste keiper man kjente til, var fra det første århundret e.kr eller tidligere - og trolig var det første funnet i Norge selv om det er usikkert.

Skipsavbildningen likevel kan være et indirekte bilde av krigsskipene som var brukt av de østgermanske folkene under raidene på Svartehavet og Egeerhavet i 200-tallet. Det er kjent at romerne liker å kopiere utlendingenes oppfinnelser, og det kan skje at fartøyet som var en actuaria, et handelsfartøy med åredrift, men som kan ha hatt en militær rolle - hadde adopterte keipene fra østgermanerne. Seilet, på den andre siden, forbli en meget stor gåte. Man vet svært lite om havgående krigsskip i romersk tjeneste på Atlanterhavet, med ganske få avbildninger fra senromersk tid, som i mange tilfeller så ut til å være mere kopierte fra eldre, mer "noble" avbildninger av fortidens skip. Dette funnet er praktisk talt et jordskjelv bokstavelig talt! Hvordan kunne et seil som på et vikingskip ha vært på et romersk fartøy trolig fra 100-tallet til begynnelsen på 300-tallet opptil hele seks hundre år før seilet dukket opp på skandinaviske fartøyer?

Kanskje seilet var ment for mer vindblåste farvann og dermed raskt falt ut av favør til fordel for latinseilet som var meget velegnet for mindre og kvikkere fartøyer i dårlige økonomiske tid. Men i atlantisk farvann vil seilet derimot være langt mer foretrukket, spesielt på mindre fartøyer med en kombinasjon av årer og seilføring. Det er svært frustrert at flesteparten av de romerske krønikeskriverne fra slutten på 100-tallet og framover anså simpel teknologi for å være nedverdig for egne status, slik at det var langt færre verk - og dermed mindre overlevelsesevne mot ødeleggelsene etter Romerrikets fall.

Bockius i hans artikkel tok inn flere interessante kart over funn av klinknagler i romersk tid, men det er meget frustrerende å finne ut at det kom fra hans tyskspråklige artikkel Zur der kultur - und technikgeschictlichen Stellung der Schiffsfunde i boken "Nydam mose - Die Boote" - som var utgitt av det danske forslaget Jysk Arkæologisk Selskabs Skrifter. Ifølge kartene var det gjort funn av klinknagler fra ca. 150 til 400 e.kr i Danmark (7) og Norge (4) samt ett i Sverige og ett i England (Kent, ved Margate). Deretter var det gjort funn av fjorten stokkebåter fra 100 f.kr til 200 e.kr - bare et funn i Danmark, to i Sverige og resten langs indre elveløpene i dagens Tyskland, Polen og dels Slovakia (Morava) - i tillegg til ni utvidede stokkebåter - seks i Danmark/nordre Tyskland medregnet Bornholm, to i Vistula og en langs omkring der grensene mellom Polen og Ukraina møtes. Deretter et kart som vist funn av jernklamper, det var to funn i Danmark.

Jernklamper er en gammel sammenføyningsteknikk som har lenge eksistert i de meste fjerntliggende strøk i Norge og Sverige, mer bestemt omkring Trysilvassdraget hvorfra Klarälven gikk inn i Sverige. Det er et typisk kjennetegn på frisisk båtbygging fra vikingtiden, da man hadde skipsteknologiske skille på de anglosaksiske, frisiske, skandinaviske og vestslaviske klinkbygde fartøyer utenfra sammenføyning. Fra Danmark var det oppdaget jernklamper for å tette en brist i en stokkebåt som var nedlagt som båtgrav i Hedegård, Ejstrup trolig fra mellom 70 og 160 e.kr. Dette funnet tyder på maritim anvendelse av jernklamper som i romerskkeltiske skipstradisjon - selv om det er oppdaget jernklamper på romersk vrak i dagens tidlige Jugoslavia, omkring elvene som utgjør Donauvassdraget. Ifølge Bockius var jernklamper som sammenføyningsteknikk for bordkledning oppdaget i de romerske vrakene i Donauvassdraget, som tyder på en egen lokal skipsbyggingstradisjon.

Teknologioverføringen fra sør kan ha vært mye mer omfattende enn trodde, og at klinkbyggingen som oppsto, kan ha vært ferdigresultatet av møtet mellom søreuropeiske teknologiske nyvinninger og de skandinaviske fartøybyggerne.


Återgå till "Nordisk forntid & vikingatid"

Vilka är online

Användare som besöker denna kategori: 0 och 0 gäster