Sagnlandet Gl. Lejre

Diskussioner kring händelser under nordisk forntid & vikingatid.
Skriv svar
Användarvisningsbild
Karsten Krambs
Medlem
Inlägg: 1496
Blev medlem: 13 juli 2009, 18:02
Ort: Danmark
Kontakt:

Sagnlandet Gl. Lejre

Inlägg av Karsten Krambs » 24 maj 2016, 11:16

I årbog 'KUML' af 2014 fra Jysk Arkæologisk Selskab skriver panelet Jens Ulriksen, Cille Krause og Niels H. Jensen artiklen "Roskilde – En bygrundlæggelse i vanskeligt terræn".
citat skrev:Når Roskildes etablering skal behandles, er det uundgåeligt at forholde sig til det sagnomspundne Lejre, der, gennem en serie arkæologiske undersøgelser de seneste 25 år, har fået et konkret fundament at stå på. Myternes Lejre er et kongesæde og kultsted, og de udgravede haller, dyngerne af brændte sten og det omfattende genstandsmateriale bekræfter, at stedet fra 6. århundrede til omkring år 1000 afgjort har været noget særligt. I slutningen af 10. århundrede genopførtes de markante halbygninger ikke længere, hvorfor det er nærliggende at formode, at Lejres status var forandret. Det formodes, at det hedenske kultsted og kongesæde havde mistet betydning til fordel for den kristne tro med en anden, fra Jylland indtrængende, kongeslægt som bannerfører. In casu skulle det være Harald Blåtand, der med sine egne ord samlede og kristnede Danmark, som fik sat Lejrekongen skakmat og selv overtog området med base i Roskilde. [ . .]

Roskilde som bebyggelse er ikke i sin oprindelse tænkt i bymæssige baner, og den beror ikke på handelsnetværk via fjorden og havnen. Dét, der har været i tankerne i slutningen af 900-årene eller begyndelsen af 1000-tallet, var snarere et kongesæde, der baserede sig på traditionen som afsæt for en ny orden. [ . .]

Roskildes etablering er i denne artikel blevet tæt forbundet med magtskiftet på Sjælland og religionsskiftet i hele landet, som havde sit udgangspunkt i kong Harald Blåtands dåb i 963. Det har dog næppe været Harald selv, der stod bag grundlæggelsen. Det arkæologiske materiale fra byområdet understøtter ikke en så tidlig datering, i hvert fald ikke på det foreliggende grundlag. Det ser snarere ud til, at grundlæggelsesfasen befinder sig i årtierne omkring år 1000. Det vil dermed være Svend Tveskæg og/eller Knud den Store, som var ophavsmand til planen om at skabe brohoveder eller magtbaser for kongedømmet og kristendommen i hele landet.
https://www.academia.edu/9575483/Roskil ... t_terrain_

Varulv
Medlem
Inlägg: 2940
Blev medlem: 3 april 2004, 08:38
Ort: Norge/Norway

Re: Sagnlandet Gl. Lejre

Inlägg av Varulv » 24 maj 2016, 19:10

Veldig interessant. Om det skulle stemme at Roskilde, Lund, Viborg og Odense var grunnlagt etter en nasjonal plan knyttet til sementeringen av den kongelige makten etter Harald Blåtann hadde revitaliserte det danske kongedømmet, må det betyr at det måtte ha vært et sterkt kongeparti eller en allianse mellom stormennene og kongeaspiranter/kongelige (det må huskes at Harald Blåtann ved sin død cirka 987 etterlatt seg Svend Tjugeskjegg som ved sin død i 1014 etterlatt seg sønnene Harald 2. og deretter Knut den mektige i 1015 til 1035) fram til det dansk-norske samværet i 1035 til 1063, som var en periode av konstant uro og krig hvor Svend Estridsson tok kongetronen i 1047.

Fra Norge vet man at Oslo sannsynlig var grunnlagt av danskene fremfor nordmennene ifølge arkeologiske funn som vist at den var av samme alder som Roskilde, helt presist i perioden 990-1035. Oslo var da grunnlagt på en landtunge mellom strandsonen mot Oslofjorden og ei elv (å i dansk), som det dertil var bratt skrent nedover mot, Alnaelven. Der lå det en sandslette på hevet land med samme form som et platå, mellom Alnaelva i sør og Hovinbekken i nord - det er fremdeles et vannrikt område i dagens Gamlebyen. På mange måter akkurat som med de danske byene, og dertil med egne helgen som skulle ha lidd martyrdød i 1043 - da Norge og Danmark hadde felles kongestyre. Kildetilgang, geografiske karakter som skåning eller skrent mot vannløp og umiddelbar nærhet til lokaliteter av religiøs, maktpolitiske og handelspolitiske betydning later til å være fellestegn om alle disse byene fra perioden mellom Harald Blåtanns død og Magnus den godes overtagelse av kongemakten i Danmark. Det er nå allment akseptert at Oslofjordsområdet som da het Viken, hadde vært underlagt Danmark fra gammelt av, det var først ved år 1015 det kom en norsk konge som utfordret danskenes domene der - Olav Haraldsson som i begynnelsen var dansk vasall fram til Knut den mektige kom inn i bildet etter Harald 2.s død i året 1018, bare noen få år senere begynte forholdet mellom Olav og Knut å halte. Det var da man vet at Olav hadde grunnlagt en by, Borg, hvor dagens Sarpsborg ligger - ved et stort fossefall. Da hadde hans forgjengeren, Olav Tryggvasson, grunnlagt Trondheim ved munningen av Nidelven akkurat samtidig som de danske byene og Oslo, i 990-årene. Nidarosdomen ligger på en sandslette like ovenpå Nidelven som rente i et så dypt løp gjennom landet at det er bratte skrent på begge sider like før det siste stykket mot utmunningen.

Disse norske eksemplene må dermed tyder på at man hadde adopterte ideverdener og mønstertankesett som ligger til grunn for ett nytt byplanleggingskonsept der kirke og konge skulle kobles sammen i en bevisst avløsning av det gammelt som skulle tilbakevises og glemmes som med Lejre-Roskilde, Uppåkra-Lund og Vibjerg-Viborg samt Odense som da het "Odins vi". Det vil dermed mente internasjonale innflytelser som skal ha gjort seg gjeldende i Danmark og Norge ved år 1000 - og kanskje det kom fra England. Det er sett liknende karakteriske trekk omkring katedralgrunnleggelse, byplanlegging og geografiske krav i mange engelske byer deriblant York - og alle disse var utformet akkurat i løpet av 900-tallet og 1000-tallet hvis jeg husker riktig. Vi vet at Svend Tjugeskjegg hadde lenge deltatt i vikingtog i nesten hele sin regenttid fra 987 til 1014, og at han hadde stått for en gjenreist skandinavisk innblandingspolitikk inn i de interne affærer på de britiske øyene som i slutten manifestert seg i dannelsen av det dansk-engelske Nordsjøimperiet i Knut den mektiges tid. Aktuelt hadde den engelske kirken meget tung innflytelse i Danmark og Norge fram til Svend Estridssons tid, da skulle han arbeidet for et egne erkebispedømme fordi man hadde sett seg trøtt på den tyske Hamburgserkebiskopens ærgjerrigheten.

Roskilde var så klart ikke et så innlysende sted for byplanlegging uansett om det skulle være kongesete, "kær, fugtige og sumpede strøg; pladdehuller og højt grundvannsspejl" er ikke akkurat de meste primære betingelser for å etablere bosettelse på. Likevel er det sett, som med Oslo, at mange byer hadde blitt grunnlagt på jomfruelig territorier andre ikke hadde gjort krav på eller ryddet - og at mange byer som opprinnelig sto et annet sted enn der de gjør i dag, hadde blitt regelrett brutt ned og gjenreist "for å begynne på nytt" som sett med flere venderbyer på den tyske østersjøkysten og dels med Hedeby i vikingtiden. Lejre hadde sannsynlig blitt "nedlagt" i en bevisst maktpolitisk handling for å ta et endelig oppgjør med den hedenske fortiden - og dette beviset kanskje kan spores i en beretning av biskop Thietmar av Merseburg som skrevet ned en krønike i årene 1012-1018. Det var da han forklart at han ved år 1000 hadde blitt informert om at danene hadde deres viktigste helligdom på Sjælland ved Lejre, hvor man hvert niende år ofret 99 mennesker. Dette skal ha blitt berettet videre til biskopen av forbigående folk som kom så og fortalt videre det de hadde bevitnet i Lejre. Denne opplysningen burde tars på alvor ettersom menneskeofring har gjentatt ganger blitt bevist selv hvis det er smått med arkeologiske funn. En kristningskonge som nylig hadde omvendt seg til den kristne tro og dermed ville etablere sin makt på kirke og kongemakt, må dermed ta et endelig oppgjør med dette.

Harald Blåtann som tok til seg den kristne troen angivelig i 960-årene uansett hvilken kilde man skulle tro, hadde en betydelig hedensk opposisjon som ifølge Adam av Bremen hadde en kongeaspirant - sønnen Svend - som deres tronpretendent i 980-årene, og man har gode begrunnede teorier om at Harald Blåtanns grepet om makten i Danmark hadde blitt så svekket at man måtte tyde til utenlandske assistanse som kunne like gjerne være av vestslavisk opprinnelse (tyskerne hadde ikke akkurat vært gode venner med verken Blåtann eller hans sønn). Selv om det må sies at maktkampene den gang kan ha vært betydelig langt mer komplisert enn det middelalderlige historikerne kunne gi seg i kast med. Opprøret mot Harald Blåtann kan ha vært en folkebevegelse motivert av hedenske eller tradisjonsbundne tanker, men på den andre siden vet man at Svend Tjugeskjegg relativt raskt knyttet seg til den engelske kirke og dermed kan ha valgt å anta den kristne troen - og siden sørget for en fortsettelse av farens arbeidet om å sementere kongemakten. Det engelske samfunnet på mange måter var nært beslektet med det danskene selv praktisert i deres egne hjem, og man vet at engelsk misjonsvirksomhet er notert å ha hatt større suksess i skandinaviske miljø enn det tyskerne selv klarte - den hedenske Håkon Sigurdsson Ladejarl kvittet seg med misjonærer som var kommet fra Tyskland ved å jage dem på land underveis til Norge. Kristningen av Norge later til ha hendt først og fremst gjennom den engelske kirken til tross for Hamburgserkebispedømmets krav om å representere hele Skandinavia. Det var i Svend Tjugeskjeggs tid man så en klar og tydelig dreining ved år 1000 også i Danmark, hvor kristningen utbredt seg også i folkets dybde.

Den tyske misjonsvirksomheten hadde derimot konstant ikke akkurat noteverdige suksess på det skandinaviske feltet siden Ansgars dagene, kristningen var ytterst begrenset og knyttet til det maktpolitiske handlingsrommet som forholdet mellom danskekongen og den tyske keiseren som stadig gang på gang var så konfliktfylt at det ikke gjæret grunnen for adoptering av en ny tro. Håkon den gode som tok makten fra sin bror Erik Blodøks ved år 933 hadde orientert seg mot en betydelig mildere og langsom strategi for spredning av den kristne tro - da Olav Tryggvasson kom til Norge ved år 997, var store deler av Norge, spesielt Vestlandet, blitt kristnet. De to Olav`ere dermed skulle tvangskristne Nordlandet og det indre av Østlandet, periferien av vikingenes Norge. Den tyske kirken rakk aldri å få betydelig innflytelse på Norge som falt "helt av lasset", og ettersom Svend Tjugeskjegg mente den engelske kirkens satsing på fredelig misjon i samvirke med sterke fyrster og vekking av interesser i stormannskretser kan være til nytte for kongemakten fremfor tvang og utenlandsk diktering, var det ikke rart at det skulle være en meget sterk engelsk innflytelse i perioden 990-1035. Hedenske som kristne stormenn i opprør mot faren hadde helt sikkert vært mer opptatt av selvstendighetsrett og suverenitet fremfor religiøspolitiske konfliktstoff.

Da faller alle disse byene grunnlagt av ulike konger i perioden 990-1035 inn i et tydelig mønster.

Användarvisningsbild
Odinkarr
Medlem
Inlägg: 659
Blev medlem: 16 januari 2007, 13:44
Ort: Bøtø Nor, Falster
Kontakt:

Re: Sagnlandet Gl. Lejre

Inlägg av Odinkarr » 25 maj 2016, 03:21

Jeg deler forståelsen for at Lejre - Roskilde overgangen bør anskues som afsættelsen af én konge-æt, der erstattes med en ny.

De tidsmarkører jeg mener vi bør have i denne forståelse tror jeg dog står lidt længere fra hinanden end "årtierne omkring år 1000".

Den gamle, oprindelige, sjællandske konge-æt - skjoldungerne - med sæde i Lejre taber kongemagten efter Slaget ved Bravalla ca. år 770-772.

Lejre ophører fra dette tidspunkt med at være hovedstad, da skjoldunge-ætten må flygte og tager frisiske landskager i len. Det betyder ikke at byen tømmes for indbyggere, men Lejre går i gradvist forfald fra dette tidspunkt af. Det gamle "land Dena" (Dane land, Danernes land) er ikke mere til som nationalstat.

Jeg er naturligvis også helt enig i at årsagen til at vi i dag knivskarpt kender til Kong Harald Blåtand's brug af Isøre (Sjælland) som samlende thing år 960 (hvor han indførte Jernbyrd som retsafgørelse efter Poppo-hændelsen), netop er en kenning for at en ny konge-æt har taget over, og har taget over i en nyskabt nationalstat kaldet Danmarkar.

Roskilde bliver selvfølgelig ikke bygget på én dag. Derfor skal det nok være sandt at dette først finder sted i årtierne omkring år 1000.

Jeg er ikke overbevist om at dette skal anskues som et hedensk-kristent opgør - snarere er det afgangen af én konge-æt og ankomsten af en anden der afgører hvorfor Lejre må dø og Roskilde leve.

mvh

Flemming

Varulv
Medlem
Inlägg: 2940
Blev medlem: 3 april 2004, 08:38
Ort: Norge/Norway

Re: Sagnlandet Gl. Lejre

Inlägg av Varulv » 25 maj 2016, 09:35

Odinkarr skrev: Lejre ophører fra dette tidspunkt med at være hovedstad, da skjoldunge-ætten må flygte og tager frisiske landskager i len. Det betyder ikke at byen tømmes for indbyggere, men Lejre går i gradvist forfald fra dette tidspunkt af. Det gamle "land Dena" (Dane land, Danernes land) er ikke mere til som nationalstat.
Jeg tviler sterkt på om det hadde funnet sted et slikt oppgjør mellom to ættedynasti med dramatiske endringer som resultat, til det er tidsperspektivet for langsomt med hele tre generasjoner mellom Gorm den gamle og arkeologiske bevis om nedleggelse av Lejre - og sagnhistorien for fattig om en slik prosess. Da Gorm den gamle tok makten, vet man fra de utenlandske kildene hos Adam av Bremen om at erkebiskop Unni ved år 935 knapt året etter kong Henrik 1. fuglefanger skulle ha beseiret og tvangskristne en kong ved navn Vurm eller Hardeknuth Vurm, kom ut for en ny hersker ved navn Worm (Gorm) som var lik mild som sin forgjenger; grusomt mot de kristne. Da hadde tyskerne underlagt seg Hedeby som utover århundret ble et konfliktpunkt mellom det tysk-romerske keiserriket og Danmark. En kan dermed spekulerte med at det tyske angrepet hadde destabilisert de interne anliggelsene i Danmark og startet en maktkamp som kan ha revitalisert det jyske Vestdaneriket først under Gorm, deretter hans sønn Harald fra omtrent år 958. Som prins var Harald Blåtand nevnt som konge under den franske ekspedisjonen i 942 til 945 hvor man reddet Normandie som politisk enhet fra den hovmodige kong Ludvig 4. av Frankrike, det viser at Gorms kongeriket måtte ha blitt en betydelig politisk maktfaktor internasjonalt sett i 940-årene.

Dendrokronologisk datering fra Nordhøjen i Jelling som innholdet Gorm den gamles opprinnelige grav gir oss en sikker datering på Harald Blåtanns tronbestigelse, årstallet 958. Ennå forklart sagnene oss at den nye kongen ikke var kristen til å begynne med, da prest Poppo dukket opp og deretter gjennomgikk jernbyrd for å bevise den kristne troens overlegenheten angivelig ved året 966. Som sagt er kildene ganske uenig om hvordan kristningen av Harald Blåtand og det danske folket hendt, men uansett hadde han etablert seg som konge og ikke lenge inn i sin regjeringstid tok til seg den nye troen. Fra Norge vet man at han hadde kommet i konflikt med Håkon den gode om herredømmet over Viken i 958 til 961, og deretter støttet Eirikssønnene i en avsettelseskrig mot den norske vestlandskongen. Dessverre kunne ikke den store Jellingsteinen dateres, hvor man opplyste for ettertiden at Harald Blåtand hadde "vunnet seg Danmark ala". Det kan ha hendt i slutten på regenttiden som antydet av et sagn hvor kongen tok sin stolthet av å ha flyttet steinen for å bli besvart av en flåtehøvding om at "man hadde trukket Danmarks rike fra ham" ved å velge Svend som deres konge ved år 983. Da hadde den unge prinsen bevist sin dugelighet ved å gjenvinne om muligens Hedeby tilbake fra "det tyske åket", rester etter en borg reist av keiser Otto 2. like ved byen på nordsiden kan ha vært fra 974-983 perioden. Og samtidig var det tysk-romerske keiserriket kastet ut i stillstand etter den samme keiserens død.

Det mente da at Lejre hadde blitt underlagt Harald Blåtand ved år 983 - og at det kan ha hatt vært en god stund før Jellingsteinen hugges med de velkjente runeskriftene. Ennå mente biskop Thietmar av Merseberg at det fremdeles var betydelig religiøspolitiske betydning knyttet til Lejre fram til år 1000; ettersom ofringene hendt hvert niende år kunne det være helt tilbake til år 991. Arkeologiske undersøkelser understøttet dette ved å vise at det hadde funnet sted en nedbrenning av kongsgården eller hallbygg som var funnet der, ved år 1000. Aktuelt var det fremdeles menneskelig aktivitet et stykke inn i 1000-tallet på det som nå utgjør Gamle Lejre. Tradisjonen vil at det var Harald Blåtand som grunnlagt Roskilde, men alt tyder på at det kan derimot være hans sønn Svend Tjugeskjegg i 990-1014. Det kan dermed bare betyr at det ikke hadde hendt et øyeblikkelig oppgjør som sagnhistorien ville ha nedskrevet for ettertiden, derimot kan det være tale om å fylle ut et vakuum etter Lejrekongene som kan ha blitt så svak at de ikke hadde annet valg enn å underkaste seg nye overkonger - som Harald Blåtann og Svend Tjugeskjegg. Som helligdom for danefolket er det muligens at man gjennom hele 900-tallet hadde hvilt på laurbærene av minneverdige tider, sammenbruddet av det danske kongedømmet i den siste halvparten av 800-tallet hadde tross alt åpnet for destabiliserende tider helt til Gorm den gamle og Harald Blåtann tok tøylene for alvor.

Nedbrenningen kan være Svend Tjugeskjeggs verk selv om det kan også være Harald Blåtann i 983-986, da han hadde en hedensk opposisjon mot seg ifølge Adam av Bremen og andre. For å konsolidere sin kongemakt hadde han startet de årlige vikingtogene mot England, dvs. fra omtrent år 990 - og selv deltok i et vikingtog knapt fire år senere, da var han trygg nok til å kunne dra fra sitt kongesete i Danmark. Riktignok hevdet Adam av Bremen at en svensk konge, Erik Seiersæl, hadde tatt Danmark i knapt ett år mellom 992 og 995 - noe som betviles selv om det burde understrekes at det var politisk sett ikke lite turbulent i den siste halvparten av 900-tallet i alle skandinaviske land den gang. Om Svend Tjugeskjegg hadde blitt tvunget på landsflukt, kan det ha vært slutten på hans forsøk om å konsolidere sin makt etter å ha fått sin far drept ved Helgenæs ved år 986 - da hadde han forsøkt å undertvinge seg jomsvikingene som var hans fars allierte. Det begynte med et bortføringsforsøk som gjorde at han måtte betales fri, at han manipulert jomsvikingene først mot Håkon Ladejarl som beseiret dem, deretter mot Erik Seiersæl som så beseiret dem ved Fyrisvollene i det samme tidsrommet. Om det er noe hold i Adam av Bremens påstandene om at det fantes en hedensk opposisjon som siden skiftet om til den svenske kongen Erik Seiersæl i 986-995, da mente det at den tilbakevendte danskekongen vil være ekstra motivert for å hevne seg på opposisjonen med kraftige maktdemonstrasjoner - da kan nedbrenningen av den største hedenske helligdommen glir rett inn i bildet.

Användarvisningsbild
Karsten Krambs
Medlem
Inlägg: 1496
Blev medlem: 13 juli 2009, 18:02
Ort: Danmark
Kontakt:

Re: Sagnlandet Gl. Lejre

Inlägg av Karsten Krambs » 30 maj 2016, 16:39

Varulv skrev:Riktignok hevdet Adam av Bremen at en svensk konge, Erik Seiersæl, hadde tatt Danmark i knapt ett år mellom 992 og 995 - noe som betviles selv om det burde understrekes at det var politisk sett ikke lite turbulent i den siste halvparten av 900-tallet i alle skandinaviske land den gang. Om Svend Tjugeskjegg hadde blitt tvunget på landsflukt, kan det ha vært slutten på hans forsøk om å konsolidere sin makt etter å ha fått sin far drept ved Helgenæs ved år 986 - da hadde han forsøkt å undertvinge seg jomsvikingene som var hans fars allierte.
Noget rigtigt kan der være i det, selvom Svend nok ikke flygtede, da det kan dokumenteres at han var på vikingetogt(er). Adam af Bremen skriver om Erik Segersäll:

"Da samlede sveonernes mægtige kong Erik en hær så talrig, som der er sand i stranden og invaderede danernes land. [ . .] Sejrherren kong Erik vandt danernes land".

"Heric havde", sagde han, "to riger, danernes og sveonernes, og som hedning var han de kristne stærkt fjendtligt sindet".

Skånelandene kan tænkes at være underlagt Eriks styre indtil hans død år 995, hvorefter Svend Tveskæg giftede sig til magten med enken til Erik Segersäll. Det understøttes af, at Svend i perioden årene 995-97 slog mønt i Lund.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2940
Blev medlem: 3 april 2004, 08:38
Ort: Norge/Norway

Re: Sagnlandet Gl. Lejre

Inlägg av Varulv » 31 maj 2016, 03:55

Karsten Krambs skrev:
Varulv skrev:Riktignok hevdet Adam av Bremen at en svensk konge, Erik Seiersæl, hadde tatt Danmark i knapt ett år mellom 992 og 995 - noe som betviles selv om det burde understrekes at det var politisk sett ikke lite turbulent i den siste halvparten av 900-tallet i alle skandinaviske land den gang. Om Svend Tjugeskjegg hadde blitt tvunget på landsflukt, kan det ha vært slutten på hans forsøk om å konsolidere sin makt etter å ha fått sin far drept ved Helgenæs ved år 986 - da hadde han forsøkt å undertvinge seg jomsvikingene som var hans fars allierte.
Noget rigtigt kan der være i det, selvom Svend nok ikke flygtede, da det kan dokumenteres at han var på vikingetogt(er). Adam af Bremen skriver om Erik Segersäll:

"Da samlede sveonernes mægtige kong Erik en hær så talrig, som der er sand i stranden og invaderede danernes land. [ . .] Sejrherren kong Erik vandt danernes land".

"Heric havde", sagde han, "to riger, danernes og sveonernes, og som hedning var han de kristne stærkt fjendtligt sindet".

Skånelandene kan tænkes at være underlagt Eriks styre indtil hans død år 995, hvorefter Svend Tveskæg giftede sig til magten med enken til Erik Segersäll. Det understøttes af, at Svend i perioden årene 995-97 slog mønt i Lund.
Vi vet ikke riktig hva som hendt i ettertiden av Harald Blåtanns død i omtrent år 986 for de neste femten år, til og med norske historikerne har store problemer med akkurat denne perioden, det legendariske sjøslaget ved Svolder er i samme vaghet som Bråvallaslaget for å nevne noe. Svend Tjugeskjegg hadde tross alt ledet et intern opprør mot sin far som hadde stolt på et nettverk av utenlandske allierte og innbyrdes allierte så det kunne ta tid å konsolidere sitt grep om makten - spesielt ettersom han var av samme sinnelag som sin far om kongemakten. Adam av Bremen hevdet det var en betydelig hedensk opposisjon i partiet for Svend, og ettersom man hadde sett hvordan den nye kongen i sine kontaktene med England søkte større samvær med den engelske kirken som selvsagt var mer populært blant skandinavene enn hva den tyske kirken noensinne oppnådde i vikingtiden - er det mulig at disse kreftene skulle vende seg bort.

Vi vet at Gamle Lejre hadde blitt nedbrent i noe som var muligens en fiendtlig handling i vikingtiden, og dateringsresultatene tyder på at det hendt i nærheten av året 1000 - og fra biskop Thietmar av Mersebergs nedskrivelsene vet man at det var fremdeles et meget religiøspolitisk viktig sted i hans levetid i den siste halvparten av 900-tallet. Om Harald Blåtann som var betydelig nærmere knyttet den tyske kirken som Adam av Bremen representert, hadde stått for en slik handling er det muligens at det ville ha blitt omtalt. Men vi vet at presten var en sentral skikkelse i geistligheten i Bremen, og at hans Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum var et bestillingsverk av kirken i Bremen - og da mente det at det ikke er lite kildekritikk over det hele. Svend Tjugeskjegg og hans etterfølgerne hadde ikke et godt bilde av seg i prestens krøniken, og Svend Estridsson var egentlig en usurper som tok makten på et uklart grunnlag som dattersønn etter Knut den mektige i et politisk omstridt opprør mot Magnus den gode, så han på egne side hadde egne interesser (og han var ikke positivt stemt for den tyske kirkens innblanding i Danmark og endog egne personlige relasjoner).

Da er det muligens at Adam av Bremen kan overse ødeleggelsen av Gamle Lejre - han måtte ha vært kjent med biskop Thietmar av Merseberg - med en dekkhistorie hvor Erik Seiersæl skulle ha "fordrevet Svend Tjugeskjegg fra makten for ett år" i 990-årene. Det er også mulig at da Harald Blåtann døde, skulle det danske kongeriket falle fra hverandre så lokale makthavere kunne diktere deres egne betingelser i møte med den nye kongen, så det er muligens at Skåne og Sjælland kan ha tatt fordelen av rivaliseringen mellom Svend som arvet sin fars problemene og den svenske kongen som hadde fått en høy stjerne blant de hedenske tilhengerne. Kanskje det var da Erik Seiersæl ble for ærgjerrig ved å angripe Hedeby, så Svend reagert, om muligens i forbindelse med et vikingtog til England. I år 994 var Svend i England, i perioden 995-997 var det slått mynt i Lund, hvilken kan tyder på en maktsymbolsk handling i forbindelse med overtagelse og etablering av egne makt - og Erik Seiersæl skulle ha dødt i år 995. Det er ikke uvanlig at når kongen befant seg i utlandet, at interne makter skulle prøve å ta fordel med utenlandske støtte som da Deleuran dokumentert hvordan Knut den mektige fant ut at hans svoger Ulf jarl hadde prøvd å få hans fostersønn Hardeknud hyllet som konge av Danmark i år 1026. Timingen som så Olav Haraldsson av Norge og Anund Jakob av Sverige i et hærtog i Danmark, kan ikke være tilfeldig.

Det hendt så raskt at det ikke etterlatt seg varige spor - men det må være en forklaring på ødeleggelsen av Gamle Lejre som kan ha hendt da Svend hevnet seg på den hedenske opposisjonen som dermed mistet alle muligheter om å hevde seg på nytt. Riktignok overlevd Gamle Lejre et stykke inn i 1000-tallet, men da var det i fritt fall mens Roskilde straks tok en betydelig stilling blant de mange danske byene ved begynnelsen på middelalderen fra cirka 1050.

Användarvisningsbild
Karsten Krambs
Medlem
Inlägg: 1496
Blev medlem: 13 juli 2009, 18:02
Ort: Danmark
Kontakt:

Re: Sagnlandet Gl. Lejre

Inlägg av Karsten Krambs » 8 juni 2016, 11:04

Troels skrev:På samme måde gik det med Lejre, hvor kildekritiske historikere kasserede Saxo og hældte Lejre ud med badevandet. Historikere som Frank Birkebæk og Karsten Gabrielsen kunne skrive bøger om ”Vikingetidens Historie” stort set uden at nævne Lejre – og selvfølgelig ignorerede de også Saxo og sagaerne. Så begyndte kongesædet i Lejre at stige op af jorden, som myterne fortalte. Karsten Gabrielsen nåede ikke at erkende sine fejl, men Frank Birkebæk måtte som leder af Roskilde Museum i åbningstalen for den nye Lejreudstilling for et par måneder siden med kulturministeren som tilhører indrømme, at myterne om kongesædet havde talt sandt.
Troels, så dukker Lejre op af jorden som et forsvundet ’Atlantis’ og straks lukkes Saxo og myterne ind i varmen igen. Sådan fungerer historieskrivning ikke. På dette trådemne kunne du for længst have redegjort for Gl. Lejre’s kronologiske udvikling, fysiske udstrækning og fund. Umiddelbart ser der ud til at være ’huller’ i kronologien. Hvordan (bort)forklares de?

Tom Christensen udgav i 2015 bogen ’Lejre bag Myten’ og redegør her for Lejres historie. Jeg har set lidt på anmeldelserne.

Fredshøj udgjorde den ældste bebyggelse fra perioden 500 - 600. Derefter nedlagdes bebyggelsen, og der rejstes en ny ved Mysselhøjgård fra begyndelsen af 600-tallet. Denne bebyggelse blev anlagt på den nordlige del af stedet, men omkring 900 flyttedes den store hal til en placering længere mod syd. Bebyggelsen ved Mysselhøjgård nedlagdes sandsynligvis før 1050.

Flytningen fra Fredshøj til Mysselhøjgård var også en flytning fra en jernaldergård til en storgård. Fredshøj var til kult og forsamling. Mysselhøjgård var herudover også oplagsplads for ”skatteindtægter” i form af afgrøder og afgifter, markedsplads og måske tingsted. Lejre kan fortolkes som begyndelsen på en bydannelse. Lejre var centrum for vareomsætning i den lokale økonomi, medens Ribe og Hedeby var handelspladser og centre for skibstrafik med forbindelser til andre steder og lande.

Flora- og faunaundersøgelserne viser flest fund ved Mysselhøjgård, hvilket sammenholdt med de to bebyggelsers forskellige levetid ikke kan undre. Interessant er forbindelsen mellem fundene og stendyngerne. Knoglefundene er stort set lige så gamle som bebyggelsen. Af husdyrene har det vist sig, at der er fundet flest knogler fra svin, hvilket også er tilfældet ved den sammenlignelige plads ved Tissø. Det har været en populær spise. At der var tale om en materiel rig plads ses af, at der er fundet mange knogler fra unge svin. Der er nok tale om fund fra en stormands gård, men ikke hvad man sædvanligvis anser for at være ”kongeligt”.

De første kendte hustyper var midtsulehuse. De senere flerstolpehuse var lettere at bygge, og de kunne gøres større og bredere. Husene i Lejre var flerstolpehuse eller treskibshuse, som de kaldes. Der er fundet 6 grave i de foreløbige udgravninger, hvilket ikke er mange set i forhold til stedets beboede periode. Af fundene på de forskellige bebyggelser kan Lejre anses som en såkaldt centralplads, hvor netværket mødtes til rådslagning og kulthandlinger, og hvor der var en større markedsplads.

Skriv svar