Notarius skrev:Danskere og slaver (pommeranere, polakker, sismofytter m.v.) havde en del med hinanden at gøre i 10. og 11. århundrede.
De slaviske skibe jeg har set fra dengang, og som ligner de skandinaviske vikingeskibe, er fra 10. århundrede, men hvordan så et 'krigsskib' fra første del af 1100-tallet ud? For at være mere præcis: Hvordan var de skibe, der angreb Kungahälla i 1135? Så de ud som de kendte vikingeskibe og fragtskibe eller var der kommet nye typer til?
Det er funnet en lang rekke båt- og skipsvrak fra vikingtiden/middelalderen på østersjøkysten hvor det hadde vært vestslavisk maritim virksomhet som viser at disse hadde en eiendommelig sammenføyingsmetode med bruk av små nagler av tre, men som skulle utover århundrene få et større og større innslag av jern i sammenføyingen av plankene og innved, dog ikke så meget som med skandinaviske fartøyer. Det som viste seg i moderne rekonstruksjoner av disse vestslaviske fartøyer i ulike størrelser er at disse var noe flatbunnet med rund eller rektangulær tversnitt (midtskips) og meget liten spring på deres for- og akterstavnene. Et skandinavisk fartøy spesielt fra værherjede farvann som regel har høy spring så stavnen kan topper seg meget høyt over dekknivået. Alle funn av danske fartøyer fra vikingtiden viser dette trekket, mens man ikke fant det i eldre eksempler som Nydamskipet fra jernalderen. Funn av svenske leidangsfartøy fra senmiddelalderen viser også "flate" stavner.
Likevel var ikke de vestslaviske båtbyggerne tilbakestående i forhold til de skandinaviske, noe som viste seg i arkeologiske undersøkelser fra Danmark og Polen, spesielt byen Wolin som kan være den legendariske Jomsborg. Der viste det seg at avanserte verktøyer og kompliserte byggeteknikk som hjelpemidler var allerede brukt i vendernes tidsalder. Et fartøy som var funnet, viser preg av å ha vært så effektivt vedlikeholdt at det hadde en levealder på 62 år! Dette er dobbelt av det lengste man vet om fra sagnene omkring skips levealder. Man hadde ennå ikke utviklet avanserte midler for skapelse av tømmerkvalitet til skipsbygging som sett i 1700-tallet. Jern var brukt, men stort sett i par og på spesielle utsatte lokaliteter i skroget hvor de skrøpeligere nagler av tre ikke vil ha en lang varighetstid. En undersøkelse av de ulike fartøyfunn i forhold til de geografiske forholdene viser at bruk av jern minsket jo lenge østover man kom. I sørbaltiske trakter var bruk av jern nesten helt fraværende på de slaviske fartøyene.
Pusk 2-skipet fra 900-tallet som ble funnet i 1977, er det største fartøyfunnet med en lengde på angivende 18-19 m og 2,2 m i bredde, som interessant nok hadde et triangulært tversnitt midtskips (noe flatere rundt kjølen) ifølge rekonstruksjonen - og sannsynlige kandidaten for "vendersnekken" fra 1100-tallet, ettersom skipstradisjonene ofte er knyttet til de topografiske og maritime forholdene omkring seiling og fartøybruk, som knapt nok tillatt en frihet for eksperimentering. Østersjøkysten har meget langstrakte sandstrender, grunne kystnære farvann med mange banker og øyer som kunne være krevende i navigasjon mellom dagens Slesvig-Holstein og Finskebukta. Det finnes store bassenger og elvemunninger man kunne søke tilflukt i, samtidig som det aldri var langt til land den gang. Norske krigsskip som var bygd for atlantiske forhold, er sagt å ha hatt vansker med å klare seg i slike omgivelser under de danske vendertogene.
http://www2.rgzm.de/scripts/dbWeb/dbweb ... t/Slavonic
Den typiske vendersnekken var sannsynlig aldri større enn tjue meter langt, drektig for frakt som Pusk 2-skipet med hestene i midten og med plass til minst femten til tjue roere om gang på hver side, som kan ha hatt årehull (ikke noensinne funnet på vestslaviske fartøyer som oftest var langt mindre enn Pusk 2-skipet) med størst satsing på manøvreringsevne i trang farvann og hurtigseilas på åpen sjø. Det var ganske enkelt ikke behov for store fartøyer som ellers ville ha vært nevnt i sagnene og de danske beretningene. Men det betyr ikke at vendersnekken var alltid underlegent i møte med skandinaviske snekker som var større og mer robust i sammenligning. I slutten på 1200-tallet, da norske leidangsskip herjet under "De fredløses krig" var de av og til i kamp med vendiske skip fra Rügen, og utfallet var ikke alltid med norsk seier.
Alle vestslaviske fartøyer som hadde blitt funnet, inkludert Pusk 2-skipet, delte det samme egenskapet med å være lite dyptgående med evne for strandhugg eller opptrekking på sandstrender. De var perfekte utformet for deres hjemtrakter.
