Odinkarr skrev:
Der findes et ekstremt spændende dokument, der næsten aldrig fremhæves i forståelsen for sørejserne mod vest fra det sydlige Europa. I 1909 fandt Louis Bobé i Rigsarkivet et brev dateret 3. marts 1551 til Kong Christian III fra Borgmester af Kiel fra 1539, Carsten Grypp, der har følgende indhold:
” ... at de to skibsherrer Pining og Pothorst, som blev udsendt med nogle skibe efter Deres kongelige bedstefaders befaling og på foranledning af kongen af Portugal med det formål at opdage nye øer og fastland i de nordlige have.....”
Didrik Pining og Hans Pothorst, begge fra Hildesheim, var ansat i Kongens tjeneste som ”sceppere” (skippere). Didrik Pining blev statholder på Island og i Nord-Norge. Hans Pothorst blev ”by-kaptajn” i Helsingør. På Island findes ”Piningsdomar” (”Pinings domme” eller de love udstedt af Pining som statholder). I St. Maria Kirke i Helsingør findes Pothorst’s våbenskjold (jydepotte på en rist).
Pining og Pothorsts kommer eerhvert til å spille en rolle under de brutale forhold som råder i Nord-Atlantern under "kapertiden" - da såvel "tyrkere" som "portugisere" og "spanjorer" gjorde stranhugg på øyene i Nord-Atlantern. Mange av dem hadde hjelp av lokale kjentolk - slik at de rekruttert manskap, loser og styrmenn fra såvel England, som Tyskland og Danmark-Norge. Oppskriften var alltid den samme - finn en isolert befolkning, anslå grad av motstand og mobiliser deretter. Sådan kunne kaperfarten bestå av ett antall skip der opptrådde under en "admiral" - hvis kongelige fribrev ga ham mulghet å iverksette en rimelig metodisk plyndring og slavejakt i de nordlige farvann, der folk kunne defineres som "frafalne" og dermed som "hedninger". Alltså var de fritt vilt.
På sin høyde kunne pirat-flåtene i Nordsjøen raide både Orkenøyene som Shetland, Færøyene og Island. 1520-tallet blev Hanseatenes handelskip stadig utsatt for entringsforsøk. År 1531 rammet den katolske kong Christians pirat-flåte Bergen, Hanseatenes handelssenter for Norge og Nord-Atlantern. Herfra hadde man fra 1250-tallet styrt den meget lukrative handelen med Grønland - og de andre øyene vest i havet.
I etterdønningene av kaper-raidene mot Norskekysten og de sentrale øyene i Norskehavet ble det påkrevd at den dansk-norske statsmakt gjorde "vad man giøre kunde" for å beskytte sin egen befolkning. I denne sammenheng blev handelsflåtene millitariserte og vi fikk etterhvert en rekke nordiske "vikinger" som også skaffet seg erfaring som kapere. Pining og Pothorst er blant disse - og etter portugisernes kanonade av Bergen søker danskekongen hjelp hos de omnevnte herrer, som snart etter får koncilære stillinger i den hensikt å stanse den ville plyndring og slavejakt som - pr. 1530 - hadde nådd alle øyene i Nord-Atlanteren - fra Labrator-kysten til Shetland, Island og - såvel - Norges fastland.
Det hjalp ikke engang att alle disse nordmenn forlengst var kristnet. På Grønland røvet man likegodt kirene også. Biskopskirken har tydlig blitt nedbrent, da den massive bronseklokken fra klokketårne var smeltet av varmen.
Bispestaven ble funnet på kirkegården - gjemt i en grav - under arkeologiske utgravninger på Gardar i 1926
http://www.natmus.dk/sw41534.asp
odinkarr skrev:Corte-Real brødrene (Gaspar og Miguel) sejler år 1500-1503 e.Kr., for kongen af Portugal, muligvis i området omkring Newfoundland (de kalder området ”Terra Verde” hvilket naturligvis betyder ”Grønland” og viser at de har deres sejlrute fra os og leder efter Grønland. Ingen ved om de overhovedet kom til Amerika (som de ikke kender som Amerika) under den 1. rejse. På den 2. rejse sker det dog da Miguel bringer indianere med tilbage til Portugal).
I 1500 fikk Caspar Corte Real oppdraget med å "oppdage" Grønland, fra Portugals konge. Samme år beretter han om "Terra Verde" og innbyggerne i området beskrives som "blonde, grønøyede og litt høyere enn oss, med velpropotionerede og velformede læmmer. Deres hår er langt i vår målestok och henger frtt, i løse krøller".
I samtidens Portugal blev Grønlænderne imidlertid definert som "frafalne" og dermed ikke - som gode kristne - beskyttet mot slaveri. Våren 1501 skrev Venezias konsul i Lisabon, Pietro Pasqellagio, hjem for att verificere att kongen av Portugal hadde sent skip, til landene som grenser mot "Antillia" for - som avtalt - å samle maste-trær og manlige slaver. 15 april 1501 beordrer kong Miguel en bakeren i La Cruz att befordre komandanten Caspar Corte Real med de nødtørftige pakker skipskjeks.
Med en base klar på Newfoundland kunde Corte Real reise tryggt mot nord, med tre skip. Medens hans bror Miguel holdt seg ved New Foundland for å hugge maste-tømmer dro de to andre båtene h.h.v. vestover (mot Labrador) og østefter kysten (av Grønland) på jakt efter slaver.
Ved hjemfarten kom skipet vestfra tilbake som avtalt - med 50 fullverdige slaver ombord. Caspars skip hadde søkt seg mot Grønland og evt. østerbygden. De ankom imidlertid ikke og man kjenner ikke deres skjebne. Den 18. oktober 1501 skriver konsulen til Venezia om Corte Reals profitable expedition - "till ett land som ligger 1800 nautiska mil nordvest av Portugal".
Envidere skriver konsulen at man "nå planlegger en rekke konvoier mot nord" for
"sterkt å utvide importen av tømmer og mannlige slaver". År 1502 ankommer en hemmelig kopi av kartene over Portugals "antlantiske besittelser" til Venezia. 1506 har Grønland, New Foundland og Labrador ned til St. Lawrence kommet på såvel portugisiske som venetianske kart, foreløpig med (en rekke) portugisiske stedsnavn. Grønlands "oppdagelse" tilskrives nå Miguel Corte Real.
Et italiensk kart fra 1503 kaller Grønland "Terra laboratoris". Pesaro-kartet fra samme år anvender navnet "Terra Labrador" på samme øy. I "Dictonario de Historia de Portugal" illustreres omtalen av familien Corte Real med Fernao vas Duras flotte kart av Labrador-kysten, der man ser en rekke kjekke jordarbeidere bak pløyende oxespann...
Odinkarr skrev:
For så vidt angår dyrket korn tror jeg portugiserne giver os et godt praj.
Portugiserne kalder "Labrador" for ”Bøndernes Land” eller direkte oversat ”de der arbejder med landet” (Terra del Lavrador). Dette er stærkt problematisk fordi hverken Micmac (Mi’ kmaq) stammen eller Beothuk (Beathook, Behathook) stammen var agerdyrkere. Lee Sultzman skriver i ”Beothuk History” at Beothuk (Beathook, Behathook) stammen er denne stamme vi kaldte for ”skrællingr”.
På portugisisk, også her i Brasilien, betegner ”de der arbejder med landet” bønder, ikke slaver, men frie bønder. Det betyder derfor at der har været agerdyrkning, som må være kommet andetsteds fra, da portugiserne i 1500 tallet sejler forbi (det har nogle interessante perspektiver om permanent bosætning af grønlænderne i området i samtiden).
Don Joào Fernandez, Ilavrador.
I 1490-årene blir Don Joào Fernandez en kjent slavehandler i Portugals tjeneste. Takket være sine bravader som slavejeger i Nord-Atlantern tildeles han eiendom på Azorene, med tittel som Don av Terceira. I "Archivos dos Acores VIII (1494) omtales han som "illavrador" (slavejeger) som opererede "vest i havet" sammen med en "Bero de Barcellos". I 1499 utpekes han av kong Manuel til guvernør med oppgaven "å oppdage noen øyer i nordvest".
Fernandes lykkes med oppdraget og år 1500 mottar han kongens velsingnelse som guvernør av "Terra Lavradores". Senere samme år blir han likevel nødt til å oppgi sitt krav og sin guvernørtittel over Labrador til den "høyadlige" familjen Corte Real. Fernandez føler seg naturligvis sviktet og deserterer til England. Tidlig i 1501 besøker han det norsk-dominerte handelsmiljøet i Bristol der han lykkes få kontakt med de engelske adels- og handelsmenn. På våren drar han - under navet
"John Fernandez" - som kaptein på ett av en av seks engelske skip; for å erobre og besitte "enhver øy og ethvert land ukjent for Kristenheten".
De besøkte "newfound land" både i 1501 og 1502, hvorfra de medbrakte tre hvite slaver, som alle ble gitt til kongens hushold. I Robert Fabians "Chronicle" fra 1502 beskrives new-foundlenningerne som "umulig å skille fra den almene engelskmann". Året etter ankommer de med "hvite falker" fra Grønland, vilket beviser at der fortsatt fantes noen nordmenn der enda.
Lavrador/Labrador/Labor
Portugisiske og spanske lingvisters syn på navnet og begrepet "labrador"/"lavrador" sammenfattes av den amerikanske språkforsker Mario Pei, som i 1977 definerer en "lavrador" som en "laborer", alltså "arbeider". På 1500-tallet var dette synonymt med dagens term "landarbeider" med denn lille forskjell at 1500-talets landarbeidere arbeidet for kun kost og losji og ikke hadde tiltrede utenfor den hacienda de tilhørte. Såfremt de ikke var til utleie, verditaksering eller salg...
Omsetningen av slaver er sterkt utbredt på denne tiden. De første afrikanere sendes til de vest-indiske øyer allrede 1506. Experimentet lykkes da afrikanerne anses å være fire ganger mer verdt som arbeidskraft enn de mellom-amerikanske indianere. Dog, de hvite landarbeidere nordfra regnes som enda bedre arbeidskraft og holder høyest pris på de slavemarkedene omkring Middelhavet. Slavehandel var dengang en "respektert" profession og Joào Fernandez var en av tidens velrenomerte "Illavradores" - altså "arbeids-formidlere".
I følge Fritjof Nansen var Fernandez på jakt ved Grønland år 1500, hvorefter han kalte landet "Terra Laboratoris". Hjemme i Portugal hadde imidlertid den høyadlige Corte Real introdusert kongen i sine planer for de portugisiske besittelser i nord-vest, hvorefter Joao Fernandez ble tilsidesatt. Termen "Terra Laboratoris" ble imidlertid igjen, og endte med tiden opp som navn på det kystlandskap som fortsatt kalles "Labrador". Etter Joào Fernandez/John Fernandez yrkestitel; il-lavrador, som kan
oversettes med "arbeids-formidler" og
forstås som "slavehandler".
Mens Gustav Wasa og reformasjonen vinner fram i Nord-Europa går de gamle kulturene i vest tapt. Snart er Norgesvelde ett minne blott og alle norboer på Grønland, Helluland, Markland og Kvitmanraland historie. År 1558 tegner Diogo Homem et nytt og meget godt kart over Nord-Atlanteren. Men, over Grønland er ikke lengre oksespann og kjekke plogmenn sirlig påtegnet. Tvertimot er landet tomt og stedsløst og beskrivelsen ikke til å misforstå. Mens de portugisiska og spanske kolonier i Amerika nå produserer store mengder poteter, tomater, kakao og tobakk har det gamle jordbrukslandet i nord fullstendig hensunket. 1558 beskrives det tidligere Grønland under den enkle og anonyme etiketten
"Desertibusoz Terra Agricule" .