Den svenska stridsplanen vid unionskrisen 1905
-
hans lindquist
- Medlem
- Inlägg: 477
- Blev medlem: 7 maj 2003, 12:27
- Ort: hans lindquist
Den svenska stridsplanen vid unionskrisen 1905
Vet ngn ngt om svenska arméns stridsplan för operationer mot Norge vid unionskrisen 1905? Norrlands Dragoners del av planen finns på internet, men i övrigt kan jag inte hitta den.
mvh
Hasse Lindquist
mvh
Hasse Lindquist
- Kapten_Gars
- Medlem
- Inlägg: 3112
- Blev medlem: 6 augusti 2003, 17:20
- Ort: Göteborg
Re: Den svenska stridsplanen vid unionskrisen 1905
Citerar Lasse Ericson:hans lindquist skrev:Vet ngn ngt om svenska arméns stridsplan för operationer mot Norge vid unionskrisen 1905? Norrlands Dragoners del av planen finns på internet, men i övrigt kan jag inte hitta den.
mvh
Hasse Lindquist
Den svenska planen var offensiv till sin läggning. Huvuddelen av armén koncentrerades i den I:a armén i Värmland. Den skulle angripa Glomma-linjen. Längre söderut skulle flottan besätta Valöarna och blockera inloppet till Kristianiafjorden. Därefter skulle arméförbanden i Bohusdetachementet transporteras av flottan till Melsomvik, för att stödja den svenska flottans anfall mot den norska flottans ankringsplats. Från Jämtland anföll samtidigt den II:a armén mot Trondheim och längst i norr skyddade en bataljon ur II:a armén Luleå-Ofotenbanan mot norska anfall.
Lite övrig fakta
- Sverige kunde mobilisera totalt ca 440 000 man 1905.
I:a armén (Värmland):
- 57 bataljoner infanteri
- 32 skvadroner kavalleri
- 45 batterier om 216 artilleripjäser
- 17 bataljoner infanteri
- 4 skvadroner kavalleri
- 9 batterier med 52 artilleripjäser
- 8 bataljoner infanteri
- 4 skvadroner kavalleri
- 3 batterier med 12 artilleripjäser
-
hans lindquist
- Medlem
- Inlägg: 477
- Blev medlem: 7 maj 2003, 12:27
- Ort: hans lindquist
Stort tack Armfeldt!
Kan Du i boken finna några uppgifter om Dalregementets tilltänkta roll i det lyckligtvis inhiberade fälttåget mot Norge anno 1905?
Dalregementet tillhörde den dåtida femte armefördelningen, som hade ett utgångsläge omkring Lekvattnet i norra Värmland enligt en gammal karta hos Krigsarkivet. Några mer detaljerade uppgifter har jag inte lyckats utspionera.
Jag behöver uppgifterna till ett föredrag vid Dalregementets kamratförenings årsmöte den 5 juni.
mvh
Hasse Lindquist
Dalregementet tillhörde den dåtida femte armefördelningen, som hade ett utgångsläge omkring Lekvattnet i norra Värmland enligt en gammal karta hos Krigsarkivet. Några mer detaljerade uppgifter har jag inte lyckats utspionera.
Jag behöver uppgifterna till ett föredrag vid Dalregementets kamratförenings årsmöte den 5 juni.
mvh
Hasse Lindquist
Jeg har lest et slags advarselsark for den svenske hæren der det sto at nordmenn likte å angripe bakhold om natten.
De var nedskrevet eksempler fra 1716,1808 og 1814.Ja til og med et fra 1788.......men det var da ingen krig da?
http://www.nb.no/baser/1905/skolesidene/sub_1a2.html
De var nedskrevet eksempler fra 1716,1808 og 1814.Ja til og med et fra 1788.......men det var da ingen krig da?
http://www.nb.no/baser/1905/skolesidene/sub_1a2.html
Ja di e lömska di däringa norrmännenJorsalfar skrev:Jeg har lest et slags advarselsark for den svenske hæren der det sto at nordmenn likte å angripe bakhold om natten.
De var nedskrevet eksempler fra 1716,1808 og 1814.Ja til og med et fra 1788.......men det var da ingen krig da?
http://www.nb.no/baser/1905/skolesidene/sub_1a2.html
1788 - jag kommer inte på rak arm på nogot krig då heller - men jag blir säkert snart rättad...
Roligt (svenska) tidsdokument du lade in.
MVH
Söte bror Hans
Under svensk-ryska kriget 1788-90, så var Danmark i förbund med Ryssland, sålunda också i krig mot oss. Tydligen skickade dom sin här mot Göteborg från Norge 1788, men tvingades efter påtryckningar från Preussen och England avbryta det hela och gå med på vapenvilaHans skrev:Ja di e lömska di däringa norrmännenJorsalfar skrev:Jeg har lest et slags advarselsark for den svenske hæren der det sto at nordmenn likte å angripe bakhold om natten.
De var nedskrevet eksempler fra 1716,1808 og 1814.Ja til og med et fra 1788.......men det var da ingen krig da?
http://www.nb.no/baser/1905/skolesidene/sub_1a2.html![]()
![]()
1788 - jag kommer inte på rak arm på nogot krig då heller - men jag blir säkert snart rättad...
Roligt (svenska) tidsdokument du lade in.
MVH
Söte bror Hans
Senast redigerad av 1 CvD, redigerad totalt 19 gånger.
Takk det viste jeg ikke.
Kvistrum er da kanskje utenfor Gõteborg.
Sverige spionerte også på Norge i 1905 så det kan vel sees som krigsplan.
http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt ... 026104.ece
På høyre del av denne siden kan man også finne informasjon om den svenske spionasjen.

Kvistrum er da kanskje utenfor Gõteborg.
Sverige spionerte også på Norge i 1905 så det kan vel sees som krigsplan.
http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt ... 026104.ece
På høyre del av denne siden kan man også finne informasjon om den svenske spionasjen.
Intressant artikel. Spaningen mot flottbasen var en del i planerna för en landstigning av svensk trupp vid flottbasen för att tillsammans med kustartilleri slå eller stänga inne norska flottan i Melsomvik.Jorsalfar skrev:Takk det viste jeg ikke.
Kvistrum er da kanskje utenfor Gõteborg.
Sverige spionerte også på Norge i 1905 så det kan vel sees som krigsplan.
http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt ... 026104.ece
Stått rätt mycket om operation Melsomvik i "Det vakande ögat". Rekommenderas.
Står lite om Kvistrum här:
http://www.smb.nu/svenskakrig/1788b.asp
Någon har målat en tavla om slaget:
http://www.sunewad.dk/kvistrum.htm
Re: Den svenska stridsplanen vid unionskrisen 1905
Enligt "Det vakande ögat" så skulle en fördelning bestående av 3 regementen (Karlskrona grenadjärregemente, Vaxholms grenadjärregemente och Bohusläns regemente) tillsammans med ingenjörsförband, sjukvårdsenheter och KA förband (20-tal pjäser) landstiga vid norska flottans basområde vid Melsomvik och tillsammans med Flottan slå eller stänga inne den norska flottan. En rätt avancerad amfibieoperation för den tidenhans lindquist skrev:Vet ngn ngt om svenska arméns stridsplan för operationer mot Norge vid unionskrisen 1905? Norrlands Dragoners del av planen finns på internet, men i övrigt kan jag inte hitta den.
mvh
Hasse Lindquist
- Ralf Palmgren
- Medlem
- Inlägg: 2287
- Blev medlem: 17 juli 2004, 16:03
- Ort: Helsingfors
Det som jag har funderat på alltsedan jag såg programmet "Debatt" i SVT 1 för några veckor sedan är att om kriget mellan Sverige och Norge år 1905 var nära på att bryta ut eller inte. Professor Dick Harrison sa nämligen i programmet att kriget var inte alls nära medan jag läst flera tidningar och böcker som påstått att kriget var nära. Härmed frågar jag nu av er Skalmän: var det nära på att ett krig skulle bryta ut mellan Sverige och Norge år 1905?
-
Lord Havelock Vetinari
- Medlem
- Inlägg: 377
- Blev medlem: 28 januari 2005, 19:39
- Ort: Uppsala
Nettopp...Jorsalfar skrev:Jeg har lest et slags advarselsark for den svenske hæren der det sto at nordmenn likte å angripe bakhold om natten.
De var nedskrevet eksempler fra 1716,1808 og 1814.Ja til og med et fra 1788.......men det var da ingen krig da?
http://www.nb.no/baser/1905/skolesidene/sub_1a2.html
Jeg leste på denne linke om Carl Johan og hans penger. Tidligere opprettet jeg en tråd om bestikkelsene i 1814.
Og savner fremdeles informasjon om dette....
Mere krig ville de mest sannsynlig fått. Hvilke kriger har foressten Sverige vunnet tidligere, foruten i deres egne tanker og sinn.. og hva gjør de så sikre på å vinne. I 1814 hadde Sverige sine allierte, mens i 1905 stod også Sverige helt alene.Lord Havelock Vetinari skrev:Vad hade i så fall en svensk seger fått för följder? Tvingas Norge acceptera unionen? Vilka konsekvenses skulle detta kunnat få på längre sikt (försämrade förhållanden mellan Sverige och Norge? Kanske mellan Sverige och andra länder? Norska befrielserörelser?)?
Vi skal vel være glad for at det ikke ble krig, for jeg tror ikke det ville kommet noe godt ut av det verken for sverige eller norge...
Det svensker ser ut til å ikke forstå er at et angrep koster, og moralen hos soldatene vil være helt forskjellig. Det
er heller ikke flatt som i sverige. Den norske krigføring var også utypisk og merkelig. Og det er ikke så lenge til vinteren, og da
er det ikke lett å være i et land uten venner...
Men Sverige håpet med 2 ganger flere soldater å klare dette??? Normaltsett bør man ha enten 5 ganger flere soldater, eller våpen og organisering som tilsier at man får et slikt styrkeforhold.
I 1940 var det et styrkeforhold på ca 1:80.