Varför byggdes pyramiderna samtidigt över hela världen?

Diskussioner kring händelser från de första stads-staterna och skrivtecknen till Roms fall.
Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Varför byggdes pyramiderna samtidigt över hela världen?

Inlägg av Varulv » 19 dec 2015 20:54

Wurner skrev:
MedMigMotMig skrev:Kan någon ge en översiktlig tidslinje för storskalig stenarkitektur världen över fram till år 1000 eller så? Om man kan datera dem och se likheter och skillnader i teknik och utförande så kanske man kan hitta ett mönster i hur det har spridits, eller utvecklats oberoende.
Jag kan inte men här är en start; Wikipediasidan om pyramider:
Pyramid

Det framgår i flera fall att pyramiderna på olika håll utvecklats ur tidigare lokala byggnadsformer. Något som slår mig som en stor likhet mellan tidiga pyramidbyggare (i Mesopotamien, Egypten, Syd-/Mellanamerika) är att de byggts i teokratier med stor makt över befolkningen och stor tillgång till arbetskraft. Det kanske är det som är pudelns kärna?
Knapt overraskende; et samfunn underlagt et teokratisk samfunnssystem med kapasitet for mobilisering av arbeidskraft historisk sett har alltid etterlatt seg de største gravmonumenter og religiøse byggverk. En gudekonge må ha et gravmonument, en presteklasse med selvrespekt må bevise sin overlegenhet og den religiøse ordenens fortreffeligheten. I Danmark har man steindysser og i Norge som Sverige store gravhauger som kom fra den tid da det ennå var kongestyre med religiøse funksjonsrolle som eksempler på dette. Det er til og med en rådende hypotese om at de aller eldste byggverk som kunne dateres i dagens Tyrkia, opprinnelig hadde en religiøs betydning for omkringliggende folkestammer som ikke hadde en fast boplass.

I datidens samfunn uten et statsbyråkrati, institusjonelle maktapparater og sterke motivasjonsbegrunnelser som kunne brukes for å mobilisere kollektiv dugnadsinnsats uten fysiske utbytting for samfunnsdeltagerne var det dermed bare en kilde som måtte brukes for å få tusener av menn til å gå sammen og bidra; tro. Det guddommelige var dermed svært viktig knyttet til gudetro, religiøs praksis og døden. Fram til moderne tid var det nesten bare sakrale byggverk som fikk flest ressurser og arbeidsinnsats (frivillig), profane byggverk som rådhus og byrom (stoa, agora) knyttes til det kollektive bysamfunnets byråkratiske aktivitet og dermed nesten bare fantes i bymiljø. Kongelige og keiserlige palasser knyttes til det guddommelige med samfunnshierarkiet og kongeordenens gudgitte maktkrav, så disse ikke er helt profant. Men etter hvert som byen fikk et overskudd av tilgjengelige ressurser med en samfunnsorganisering som gikk over i en mer profan livsanskuelse, ikke minst knyttet til byråkrati og maktstruktur, skulle man se offentlige byggverk oppført for det kollektive samfunnets profane behov fremfor det sakrale med amfiteateret og termer (badeanlegg) som noe av det meste ytterste. Med middelalderens ankomsten gikk det tapt, for å gjenopplives i senmiddelalderen og tidlige moderne tid idet man fikk en ny samfunnsstruktur som muliggjør akkumulasjon av økonomiske ressurser for privat og statusbaserte forbruk som de mange slottene og paleene.

Så de største sakrale byggverk som de egyptiske pyramidene egentlig bare hendt i relative primitive samfunn med høy sivilisasjonsnivå, men liten ikke-sakrale ansporing for mobilisering av ressurser og arbeidskraft. I slike omstendigheter kunne bare et teokrati muliggjør store byggverk lenge før man var blitt arkitektonisk voksne for å ta på monumentale og storslagne byggingsprosjekter. Pyramidene og nesten alle sakrale byggverk i eldre tid som ikke brukes til seremonielle funksjon som templer var dermed knapt mer enn glorifiserte steinhøyder og kunstige opphoping skapt på landskapet som hellige fjell som dermed krevde arbeidskraft fremfor alt annet. De første egyptiske templer var knapt mer enn åpne bygg uten tak med veggkomplekser og klumpete utformede søyler som deretter skulle være et bæreelement for et lettbygd tak. Disse representerte begynnelsen på de antikke templene som i tur leder til basilikaer, siden til katedraler og andre byggverk, med en kontinuitet som aldri var en blindvei som "de hellige fjellene". I Egypt gikk man over til underjordiske gravkomplekser - simpelt fordi idealene endrer seg med tiden.

Indianske sivilisasjoner i kontrast oppgav ikke pyramiden, men det kan være fordi man ikke hadde den samme arkitektoniske utvikling og ikke heller en todeling av de religiøse funksjonene som i resten av verden. I Kina vekslet man mellom underjordiske gravkomplekser og pyramidale gravhauger fram til 1200-tallet for de gudommelige keisere (Øst-Asia hadde/har en stormannsgalskapskultur knyttet til maktkonsentrering, sist demonstrert i Nord-Korea) før det ble oppført parkanlegg for mindre mausoleumsbygg med sidebygg for seremonielle funksjon. Disse monumentale "mausoleumsparkene" er fremdeles i bruk i dag i Øst-Asia, som inneha en religiøs betydning fremfor ideologisk, historisk eller selv nasjonalt som Sun Yat-sen Mausoleum i Nanjing, Kina.