Tegneserier oppmuntre historieinteresse

Diskussioner kring händelser under medeltiden. Värdar: B Hellqvist & Ralf Palmgren
Varulv
Medlem
Inlägg: 2887
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Tegneserier oppmuntre historieinteresse

Inläggav Varulv » 12 apr 2015 20:53

For meget lenge siden, kom en pocketbok i hender på meg, "Donald Duck skrur tiden tilbake" 97 (på svensk: Kalle Ankas Pocket 108) i året 1989 da jeg bare var et barn. Den skulle inspirerer meg til å vise interesse for historie, og den er fremdeles ikke slukket etter 26 år.

I nesten lik lang tid hadde jeg ønsket å vite mer om tegneseriehistorien, både om de faktiske hendelser som tjente som bakgrunn og om hvordan den hadde blitt til. Takket være coa.inducks.org er det blitt mulig å vite at historien er italiensk med sin opprinnelige tittel "Messer Papero" (Resa på klassisk mark i svensk) og lagd av tegneren Giovan Battista Carpi som hadde gjort seg kjent som en dyktig tegner som tok for seg historiske romaner. Den utgjør en skildring oppdelt i syv deler om hvordan onkel Skrue (Joakim von Anka i svensk, Paperone i italiensk) og hans nevø Donald gjennomførte en reise som landflyktninger fra byen Firenze i middelalderen for de neste 150 år. Nesten alle tegneseriehistorier i alle pocketbøker som kom fra Disney, er av italiensk opprinnelse og det er stadig fra et italiensk perspektiv i utarbeiding av manus som tegneren baserte seg på. Dermed ble tegneseriehistorien en eneste stor hylling av den italienske middelalderhistorie.

I de første seks deler ser man våpenskjoldet for hver enkelte by - Firenze, Pisa, Arezzo, Livorno, Lucca og Siena på førstesidene. Allerede i den første delen fikk man se hvilken roman Carpi og hans kollega Guido Martina baserte sin historie på; Dante Alighieris Den guddommelige komedie. Men istedenfor å dra til det hinsidige, dro Skrue og hans nevø ut på vandringsreise på det toskanske landet etter å ha fått den samme skjebne som Dante; eksil i hundreogfemti år. Da tok man for seg den evinnelige striden mellom keiservennlige og pavevennlige - ghibellinerne mot guelferne. Skrue hadde blitt arrestert fordi han hadde hjulpet Dante med å flykte trolig i 1301 eller 1302. (Det kan ikke tas bokstavelig, tegneseriemanusforfatterne tar seg store friheter som en regel.)

https://en.wikipedia.org/wiki/Guelphs_and_Ghibellines
https://en.wikipedia.org/wiki/Dante_Alighieri

I den neste delen lærte man om den mytiske heltinnen Cinzica de Sismondi som en gang i begynnelsen på 1000-tallet rakk å varsle forsvarerne i byen Pisa da sarasenske horder (muslimer) brøt seg inn i ly av nattemørket, ved å ringe med kirkeklokkene. Historikerne er noe uenig om hun faktisk var en historisk skikkelse, men den gang i hennes samtid hadde hennes hjemby kommet i en brutal maritim konflikt med den sarasenske herskeren Mujahid al-Amiri fra kystbyen Derna og øyene Balearene som forsøkt å holde fast på øya Sardinia mot de kristne maktene på Italia. Da hadde denne sjørøverkongen overfalte kristne kyststrøk på jakt etter bytte og slaver, og var meget beryktet den gang for sin grusomhet. Som respons på overfallet på byen Pisa som var blitt ødelagt i 1015, valgt de kristne å frarøve Mujahid kontrollen over Sardinia som tillatt angrep på den toskanske kysten. Etter å ha mistet Sardinia prøvde Mujahid å tvinge de kristne bort ved å angripe byen Pisa på nytt i 1024, men der kom en kvinne ham i forkjøpet og ødela hans siste håp om å snu krigens gang. Det var et nederlag som permanent avsluttet hans karriere som sarasener.

https://it.wikipedia.org/wiki/Kinzica_de%27_Sismondi
https://it.wikipedia.org/wiki/Muj%C4%81 ... 0mir%C4%AB

Deretter kom Skrue og hans nevø til et gammelt tårn kalt Sultens tårn, angivelig hvor grev Ugolino og hans sønner var kastet inn i et tårn av en rasende folkemengde anført av den pisanske erkebispen i mars 1289. Denne grufulle skjebnen for greven og hans sønnene har blitt en del av den italienske historiebevisstheten og skulle dermed foreviges for ettertiden med ulike kunstskatter. Man kan si at middelaldermennesket hadde en ganske grotesk og bisarr folkefantasi som en kunne se av de mange beretninger om hva som hendt i sultetårnet i året 1289. Vitenskapelige undersøkelser har avslørt at grev Ugolino ikke hadde livnært seg på kjøtt i de siste måneder av sitt liv. Sverige har sitt motstykke i Nyköpings gästabud i 1318 hvor to hertuger sultet i hjel i et fangehull.

https://en.wikipedia.org/wiki/Ugolino_della_Gherardesca
https://en.wikipedia.org/wiki/Torre_dei_Gualandi

Siden dro de to vandrere med deres trofaste esel til landskapet utenfor byen Arezzo, hvor de fant et ruinsted som tilhørte en dyktig støper og siselør av metall. En poet fortalte historien om stedet, det hadde tilhørte Adamo fra Brescia som skal ha forfalsket floriner på oppdraget av grev Guidi av Romena ved året 1281. Etter forfalskningen var oppdaget, ble florinmyntene sporet ned til støpermesteren som deretter ble henrettet med brenning på bål av florentinske myndigheter ikke langt fra Arezzo i et pass kalt Casentino. Dante i hans roman nevnte denne forfalskeren og hans forbrytelse. Grev Guido II av Romena klarte å flykte bort, trolig til Siena hvor han ble borgermester i året 1283.

https://it.wikipedia.org/wiki/Mastro_Adamo

Det var dessuten en kort beretning omkring en av de meste berømte festivaler, den sarasenske ridderturningen i Arezzo som i dag har blitt en berømt middelaldersoppvisning siden restarten i 1931.

https://en.wikipedia.org/wiki/Saracen_Joust

I den neste delen kom vi til havnebyen Livorno hvor det står et tårn til minne om et historisk viktig sjøslag mellom Genova og Pisa den 6. august 1284, akkurat dette er ikke lett å finne ut om. På en lille holme under Livorno finner man Meloria-tårnet som kunne utholde høyvannet som oversvømte holmen, med fire nedvendte åpninger mellom hjørnesteinene som holder opp tårnbygget. Det var en erstatter for det eldre tårnet som var ødelagt av genoveserne, fra 1598. (her tok Carpi og Martina seg store friheter, tårnet er egentlig på holmen fremfor på land.)

https://en.wikipedia.org/wiki/Meloria

Der fant sjøslaget mellom de to maritime rivaler sted i et kritisk viktig tidspunkt i den tredje krigen mellom Genova og Pisa. I 1282 brøt krigen ut i Korsika etter lang tids spenning, da pisanerne gav støtte til et lokalt opprør mot genoveserne. Begge sider deretter brukte de neste to år på seg for å ruste opp til et storoppgjør om herredømmet over det liguriske havet, og det kom da den pisanske flåten skulle stevne ut fra Port Pisano (Livorno i dag). En vanlig historie vil at da biskopen skulle velsigne flåten, mistet hans sølvkorset i sjøen - det var sett som et dårlig varsel, men dette nektet de pisanske befalhavende å respektere. Idet seieren virket å være innenfor rekkevidden under sjøslaget, stilnet vinden så en genovesisk flåteavdeling kunne angripe fra siden. Resultatet ble det største nederlaget til sjøs noensinne for en italiensk flåte, Pisa reiste seg aldri etter dette fatale nederlaget.

https://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Meloria_(1284)

Mens de var i Livorno, ble en pirat ved navn Dragut nevnt i forbindelse med øya Monte Cristo. Denne øde øya allerede i middelalderen var et tilfluktsted for eremitter som gav den navnet "Mons Christi", hvor det siden ble reist et kloster som ble ødelagt av akkurat Dragut i 1553. Den kjente franske romanforfatteren Alexandre Dumas hadde en av de meste berømte romaner om akkurat denne øya og den famøse piraten, Greven av Monte Cristo utgitt i 1844. Det er en norskspråklig bok som har blitt utgitt i 2014 om hans far, Thomas Alexandre Dumas, med tittelen Den Sorte Greven. Romanen var sannsynlig basert på forfatterens fars opplevelser. Dragut i tegneseriehistorien eksisterte ikke før i 1500-tallet. Men Skrue og Donald fant en vannfonten som ifølge en legende var skapt under kampen mellom biskop Mamiliano fra Palerno og en drage i 400-tallet.

https://en.wikipedia.org/wiki/Montecristo
https://en.wikipedia.org/wiki/Mamilian_of_Palermo
https://en.wikipedia.org/wiki/Dragut

Etter å ha flyktet fra piratene kom våre venner til byen Lucca hvor de fikk hørt om at en krig kan være i anmarsj. En mann ved navn Uguccione della Fragola/Faggiuola hadde kommet tilbake til byen Pisa angivelig i mai 1317 i spissen for et ghibellinsk krigstog mot guelferne. Skrue og Donald som hadde vært i Pisa, overhørte folk sa de hadde kastet ham ut, det var i 1316 da man var blitt forarget over hans autoritære tendenser som podestà (kaptein av folket) siden 1314. Med rette fryktet de at Uguccione vil gjenvinne det tapte med hjelp av Cangrande I della Scala i byen Verona, og det mente også byen Lucca. (Denne frykten var ubegrunnet i ettertiden, men Uguccione var en berømt condottiere i sin samtid med sin imponerende seier under Slaget ved Montecatini i august 1315.)

https://en.wikipedia.org/wiki/Uguccione_della_Faggiuola
https://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Montecatini

Varulv
Medlem
Inlägg: 2887
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Tegneserier oppmuntre historieinteresse

Inläggav Varulv » 13 apr 2015 00:26

"Eolos grotten" ved Lucca representerer "slutten" på den første generasjonen av vandrerne fordi vindenes gud Aiolos (norsk variant av navnet) gjemte bort sekker fulle av vind i grotten, og da Skrue og Donald åpnet disse, ble de blåst bort, dermed et avbrudd på 150 år. Angivelig skulle det være en grotte i nærheten av Lucca, men trolig er det bare litterære dikting. Den berømte grotten som rommet vindene skulle ifølge mytene være på eoliske øyene på Tyrrenhavet like nord for Sicilia.

I den neste delen har en ny generasjon dukket opp foran porten Camollia i byen Siena. Denne porten har en inskripsjon som er på latin; Cor magis tibi sena pandit - som på norsk betyr Siena har et hjerte som er større enn denne porten (engelsk: Siena shows a heart that is bigger than this gate) På nytt er ikke porten historisk korrekt, for gjenvisingen i tegneseriehistorien er av nådagens porten som var reist på nytt etter året 1555 da Siena var beleiret. Verken inskripsjonen eller porten eksisterte i 1400-tallet. Den berømte og kjente inskripsjonen skal være fra 1600-årene på vegne av den toskanske hertug Ferdinando I de Medici.

https://en.wikipedia.org/wiki/Porta_Camollia,_Siena
https://en.wikipedia.org/wiki/Ferdinand ... of_Tuscany

Hesteveddeløpet i Siena i likhet med sarasenerridderturningen i Arezzo er verdensberømt, som arrangeres hver år til minne om Slaget om Montaperti den 4. september 1260, da en florentinsk hær angrepet den sienesiske hæren som hadde landflyktige ghibelliner fra Firenze i egne rekker (ifølge Carpi ). Men egentlig blir hesteveddeløpet arrangert til ære for Madonna av Provenzano den 2. juli og til ære for Jomfru Marias opptagelse i himmelen den 16. august.

https://en.wikipedia.org/wiki/Palio_di_Siena
https://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Montaperti

Montaperti-slaget var et av de viktigste historiske sammenstøtene i Italias middelalderen hvor de florentinske pavetilhengerne ble påført et nederlag av sieneserne som ikke bare vant selvstendighet for flere århundrer fram til 1555, men også startet en gullalder for den florentinske byrepublikken. For toskanerne var det også det største og meste avgjørende slaget som forutbestemte de politiske tilstander for flere århundrer forut, over 50,000 mann fra hele Toscana deltok. Bocca fra Abati (degli Abati) brøt med sine guelfske allierte midt under kampene og angrepet bannerføreren for deretter å hugge av hånden som holdte fanen. (i tegneseriehistorien er det sensurert om til "river den plutselig ut av hånden hans!") Dette var vendepunktet, da hadde sieneserne manøvrerte sine fiender om til å ha solen i øynene og sluppet løs et kavalerisjokk med tyske ridderne.

Guelfene måtte forlate deres hjemby og kunne ikke vende tilbake på en stund, men nederlaget ble deres seier, for deres reformer siden 1250 hadde skapt en progressiv utvikling som ikke kunne reverseres av ghibellinerne som etter hvert måtte akseptere en retur av guelfsk maktovertagelse som først i 1289 ble forseglet med Slaget ved Campaldino hvor Dante deltok, da florentinerne vant over ghibellinerne fra Arezzo.

https://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Campaldino

En bedre forståelse av den florentinske borgerkrigen med sine politiske krumspring kan leses i https://it.wikipedia.org/wiki/Storia_di_Firenze .

Etter hesteveddeløpet hadde det gått 150 år, og ettersom den gamle feiden mellom ghibellinerne og guelferne hadde sluttet, kunne våre venner komme hjem til Firenze som hadde blitt Renessansens hovedstad i menneskehetens historie. Da hadde familien de Medici overtatt makten i republikken og etablert et opplyst styre som åpnet opp for en kulturell og intellektuell åpenbaring. Skrue og Donald fikk retten til å overta sine foreldrenes hjemsted av Lorenzo de Medici som hadde overtatt rollen som de facto leder av Firenze fra den 2. desember 1469. Da hadde boktrykkeriet kommet dit i året 1472, samtidig som våre vandrerne kom i kontakt med Lorenzo.

https://en.wikipedia.org/wiki/Lorenzo_de%27_Medici

Men Lorenzo styrte som en despot, og det fantes mange fiender som så misunnet på suksesshistorien familien Medici hadde blitt gjennom de siste generasjoner. Dessuten skulle en meget ærgjerrig pave komme til pavestolen i 1471, som straks forlangte finansielle støtte for sine anstrengelsene om å utvide sin makt på bekostning av Firenze. Dette kunne ikke Lorenzo akseptere, så pave Sixtus IV tok kontakt med familien Pazzi i stedet. I lang tid hadde Pazzi-familien vært full av misunnelse og hat, uten å realisere at flesteparten av folket gav deres tilslutning til Medici-familien med en voldsom iver. Sixtus IV og Pazzi-familien deretter konspirerte seg om å velte Lorenzo med et regulært statskupp, og for å lykkes måtte Lorenzo og hans bror Giuliano samtidig drepes.

Så søndag 26. april 1478 styrtet pazziene fram og overfalte brødrene under høymessen i domkirken, stukket i hjel Giuliano mens Lorenzo ble berget av sine venner som rakk å dra ham inn i sakristiet fram til vaktene kom fram. Attentatet kunne ikke ha hendt mer provoserende på det florentinske folket. Den populære despoten var forsøkt myrdet, hans bror var drept på hellig grunn, katedralen en hel by tok sin stolthet av hadde blitt tilsvinet og bespottet. Lorenzo var kjapt med å sende ut troppene på gatene, men trengte ikke å sende menn mot pazziene, for en mobb oppsto spontant og angrepet enhver som hadde noe å gjøre med pazziene. Familien ble forfulgt og slått i hjel eller drept av mobben som etterlatt seg hengte menn fra vinduer på nordveggen av Palazzo Vecchio.

Lorenzo de Medicis rolle under de voldelige utrenskningene er omdiskutert, for noen sier at han tilga morderne for drapet på sin bror, men at han måtte rette seg etter mobbens forlangelsene - og noen sier at han tok en grusom og nådeløs hevn. Uansett er det hevet over enhver tvil at han konfiskerte pazzienes eiendeler og eiendommer etter å ha sendt de overlevende på eksil. Det er også hevet over tvil at han hadde personlig reddet flere fra mobbens velde.

https://en.wikipedia.org/wiki/Pazzi_conspiracy

Konspirasjonens tragiske utfallet fulgt til en krig da pave Sixtus IV nektet å ta ansvaret for sitt medansvar og derimot reagert voldsomt på hendelsene ved å lyse Firenze i bann og sammenkalle en militærallianse. Men etter to år med mindre trefninger klarte Lorenzo å tvinge paven på retrett ved å dra til Napoli i 1480 hvor han overtalte kong Ferdinand I. av Napoli til å slutte separatfred og tvunget paven til å gi opp. Det var begynnelsen på slutten for Sixtus IV som rotet seg inn i en ny krig mellom Venezia-republikken og Napoli kongedømmet - denne gang med Ferdinand I som sin fiende. https://en.wikipedia.org/wiki/War_of_Ferrara Det er sagt freden i 1484 tok livet av paven, som døde dagen etter nyheten nådde ham.

Lorenzo døde 8. april 1492, og det var epokegjørende for det italienske folkets historie, for ikke bare sluttet Firenzes storhetstiden med ham, men også freden i Italia og den italienske selvstendigheten. I nord hadde et mektig hertugdømme oppstått i Milano med familien sforzaene, eller mer korrekt gjenopprettet fordi det gamle hertugdømmet under Visconti-huset hadde blitt oppløst i 1447 til fordel for den den gyllne republikken Ambrosia som opplevde en meget turbulent tid med interne konflikter og angrep fra ytre fiender. I 1450 tok en condottiere, Francesco Sforza, makten som ny hertug (uformelt, det var først i 1494 den tysk-romerske keiseren innvilget ønsket om hertugtittelen). Hans hertugdømme skulle bli en mektig maktfaktor under den yngre sønnen Ludovico Il Moro Sforza (Il Moro betyr "maureren" på grunn av mørk hudfarge).

https://en.wikipedia.org/wiki/Golden_Ambrosian_Republic

Det må da sies at forbildet for Pazzi-konspirasjonen har sin utspring i sforzaenes historie, for Ludovicos eldre bror Galeazzo Maria var en grusom og upopulær mann som ble snikmyrdet av tre sammensvorne menn midt under en messe i San Stefano-kirken 2. juledag 1476. Men dessverre for attentatmennene var den upopulære herskeren i stand til å etterlatt seg et sterkt maktapparat som kunne ta styring med det første. Il Moro i sannheten var en likeverdig mot Lorenzo Il Magnifico når det gjelder å oppmuntre fram kultur og fornyelse i renessansens ånd, men han var langt mer maktglad i sammenligning. Han hadde regjerte som regent siden 1479 for sin nevø Gian Galeazzo, som helt uventet døde i 1494 etter å ha blitt myndig og deretter kunne overta styret. Det er sterke mistanker om at han var forgiftet av sin onkel.

https://en.wikipedia.org/wiki/Ludovico_Sforza

Onkelen som overtok makten og hertugtittelen i 1494, med ett befant seg i krig med Napoli - og det var da han gjort det dårligste valget for Italia; han allierte seg med den franske kongen Karl 8. som mente å ha et krav på Napoli. Uten å realisere at franskekongen hadde langt større ambisjoner og at maktstrukturen på den italienske halvøya hadde opprettholdte freden gjennom store deler av 1400-tallet ettersom småstater sto mot hverandre. En fremmed stormakt på italiensk jord betyr omrokkeringer som deretter ødela den italienske selvstendigheten.

https://en.wikipedia.org/wiki/Italian_Wars

Karl 8. dukket opp i den syvende og siste delen av tegneseriehistorien, idet han marsjerte inn i Firenze med 10 000 mann, da hadde han med sine soldatene skapte panikkstemning på hele halvøya med sine grusomme udåder begått under marsjen, blant annet hadde sveitserne gjort seg fryktet for sine tendenser til å voldta, myrde og plyndre uten anlegg for sivilisert atferd. Medici-styret hadde aksepterte en allianse med franskekongen, men Piero de Medici måtte flyktet pga. de franske overgrepene som provoserte folket til å innsette et republikkstyre som skulle forhandle om fritaking fra alliansen. Dermed kom Karl 8. uten motstand inn i Firenze i februar 1495. Han var villig til å utpresse florentinerne store summer av løsepenger, men valgt å redusere "krigsbidraget" fra en million dukater til 120,000 dukater ifølge tegneseriehistorien etter å ha mottatt trusler om et allment opprør.

Florentinerne var meget lykkelige da den franske hæren dro bort. Senere sluttet de seg til en fellesallianse som tvunget franskekongen på retrett fra Napoli tilbake til Frankrike. Navnet Gerolamo Savonarola ble nevnt av Karl 8. i tegneseriehistorien, og at han skulle være megler for ham i møte med republikkstyret. Savonarola i forveien hadde oppsøkte ham og forsøkt å få ham til å ikke angripe Firenze. Samspillet mellom kongen, dominikanerpateren og republikkstyret skulle lede til et teokratisk styre som i 1495 til 1498 ble kalt "Savonarolas hellige republikk". Lorenzo hadde vist ham bort fra seg fordi han hadde agitert mot hans interesse i kultur og kunst.

Savonarola regjerte ikke eneveldig, men hans moralske og sosiale forlangelser fulgt til en betydelig strengere atmosfære i Firenze som opplevde bokbål og ødeleggelse av kunst man mente var dekadent for folkemoralen, selv om det ikke betyr at han var en prinsipiell fiende av kunst. Istedenfor kom han i konflikt med pave Alexander VI som i likhet med Lorenzo i fortiden mislikte utfallene mot ham og pavestolen samt den romerske kurie. Det sluttet med at florentinerne kastet ham i et fangehull og innkalte en pavelig delegasjon som stilte ham for retten, etter en kort prosess ble Savonarola sammen med to hjelpere dømt til døden og brent på bål 23. mai 1498.

https://en.wikipedia.org/wiki/Girolamo_Savonarola

Det var slutten på tegneseriehistoriens italienske andelen, for like etter Skrue og Donald kom seg ut av huset de hadde forskanset seg i for å unnslippe franskmennene og urolighetene, kom de over en salgmann med poteter som kom fra det nye kontinentet. De besluttet seg om å oppsøke Cristofer Columbus og måtte ta et skip til Cádiz i Spania. Da var man i ferd med å komme ut av middelalderhistorien. Men ikke før en sist anekdote, "eselet fra Empoli".

Hver år den 25. juni i den toskanske byen Empoli kan man se et flygende esel fra kirketårnet, selv om det bare er en falsk etterlikning, som del av en festival til minne om kampen mellom San Miniato og Empoli. Førstnevnte som lenge hadde vært under beleiring, vil ikke akseptere underkastelse "med mindre esler flyr". Empoliserne som vant beleiringskampen, arrangerte et skuespill hvor et esel med fastmonterte vinger "fløy" gjennom luften.

http://www.tuscanypass.com/events_tusca ... rence.html

Wikipedia har ingenting om dette, men er blitt maskotdyret for byens fotballag og ishockeylag. Man vet at festivalen begynte så tidlig som i 1340, eller mer presist i 1397 da festningen San Miniato på Tedesco hadde brutt med Empoli.

http://www.volodelciuco.it/blog/storia-del-volo/

Dermed forlater våre venner Italia og kom fram til Cádiz hvor de møtte Amerigo Vespucci som forklarte dem at Columbus hadde dratt på sin tredje reise, en måned i forveien. (30. mai 1498) Deretter dro de til sjøs - og ut av historien - med Vespucci til den nye verden. Man vet ikke presist når dette hendt, for hans første reise i mai 1497 til oktober 1498 har blitt trukket i tvil, egentlig var hans andre reise i 1499 veldokumentert. Men uansett er oppdageren Amerigo Vespucci fra Italia - mer bestemt byen Firenze, og det er hans navn som vil bli det nye navnet på det nye kontinentet - Amerika.

https://en.wikipedia.org/wiki/Amerigo_Vespucci

liljen
Medlem
Inlägg: 440
Blev medlem: 10 aug 2007 16:44
Ort: småland

Re: Tegneserier oppmuntre historieinteresse

Inläggav liljen » 25 okt 2015 09:53

Stort tack, Varulv för den här djupdykningen! Även jag läste som barn nämligen just sagda nummer av Kalle Ankas Pocket och det var ett mina absoluta favoritnummer som definitivt stimulerade även mitt framväxande historieintresse.

Jag minns även några andra liknande nummer som höll nästan lika hög klass. En Kalle Anka-version av Les Miserables och en av "Krig och fred" var även de fantastiska. Det verkar som att författare/tecknare fick tid och frihet att skapa den här typen av kvalitetsserier med närmast litterärt djup även om de förstås lånade mycket rakt av, vilket man ju som barn ändå inte riktigt hade full koll på. Den här typen av pocketnummer verkade sedan helt försvunnit. Det som fanns kvar sedan i den här genren är väl Kalleserier av Don Rosa och en del Fantomenserier som förlagts i svensk historisk miljö. Lite annat, men även de stimulerade ju historieintresset och var av hög klass.

Varulv eller andra som läser den här tråden har ni några andra favoriter av den typen som ni minns med värme?

Varulv
Medlem
Inlägg: 2887
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Tegneserier oppmuntre historieinteresse

Inläggav Varulv » 02 nov 2015 19:37

liljen skrev:Stort tack, Varulv för den här djupdykningen! Även jag läste som barn nämligen just sagda nummer av Kalle Ankas Pocket och det var ett mina absoluta favoritnummer som definitivt stimulerade även mitt framväxande historieintresse.

Jag minns även några andra liknande nummer som höll nästan lika hög klass. En Kalle Anka-version av Les Miserables och en av "Krig och fred" var även de fantastiska. Det verkar som att författare/tecknare fick tid och frihet att skapa den här typen av kvalitetsserier med närmast litterärt djup även om de förstås lånade mycket rakt av, vilket man ju som barn ändå inte riktigt hade full koll på. Den här typen av pocketnummer verkade sedan helt försvunnit. Det som fanns kvar sedan i den här genren är väl Kalleserier av Don Rosa och en del Fantomenserier som förlagts i svensk historisk miljö. Lite annat, men även de stimulerade ju historieintresset och var av hög klass.

Varulv eller andra som läser den här tråden har ni några andra favoriter av den typen som ni minns med värme?


Don Rosa har sluttet å tegne pga. alvorlige synsproblemer og Fantomet er ikke lenge noe å samle på, som med Marvel i USA er Fantomet blitt utsatt for altfor utvidede friheter hos middelmådige manusforfattere. Men den europeisk delen av Disney-konsernet omkring tegneserieproduksjon, spesielt den italienske, (og som tjente som inspirasjon for norske/skandinaviske manus/tegneforfatterne i dag) har alltid lånte andres historier og verk uten unntak, også når det gjelder film og spill som Halo/Mass Effect eller Alien (evronianerne er Disney-universets "aliens" og kanskje de meste populære romvesenene hos leserne). Men tiden da man kopierte historiske romaner og gjenviste historiske fremstillinger fra litteratur eller underholdningsindustri tok slutt tidlig i 1990-årene selv om det er mye som gjenstår for den skandinaviske leseren. Ikke alle italienskproduserte serier har blitt utgitt i Skandinavia, og det gjenstår svært mye helt tilbake til 1950-årene.

En andre favoritt fra min barndom den gang i pocketbøkene må være Carpi og Martinas "Kristoffer Columbus" som var basert på en biografi på oppdagelsesreiser Kristoffer Columbus som var utarbeidet i tiåret før femhundreårsjubileet for oppdagelsen av Amerika. Det er ikke mange Mikke Mus-historier som var utformet som historiske fortellinger i kontrast til det man fant hos Duck-familien, og Mikke i rollen som Columbus var meget overbevisende selv om det var knapt så historisk korrekt for den voksne kynikeren.


Återgå till "Medeltiden (476 till 1523)"

Vilka är online

Användare som besöker denna kategori: 1 och 0 gäst