Afrikas Pinochet i retten

Diskussioner kring händelser under kalla kriget, från krigsslutet till 1991.
Skriv svar
Varulv
Medlem
Inlägg: 2940
Blev medlem: 3 april 2004, 08:38
Ort: Norge/Norway

Afrikas Pinochet i retten

Inlägg av Varulv » 17 september 2015, 00:21

Human Rights Watch kom med kallenavnet som siden er blitt sittende på en tsjadisk eksdiktatur som inneha tittelen som den meste voldeligste statsmannen i landet Tsjads korte historie; Hissene Habre. I 2013 ble Habre etter 22 år til slutt pågrepet i hovedstaden Dakar i Senegal og deretter satt i forvaring i venting på en domstolsavgjørelse om han kunne rettsforfølges for sine forbrytelsene i en senegalesisk domstol som først åpnes tidlig i året 2015 med Tsjads godkjenning. Allerede da Habre var blitt fordrevet av sin hærfører Deby som er kjent som seierherren fra Toyota-krigen mot Libya i 1990, var det kommet kraftige rykter om omfattende og systematiske menneskerettighetsbrudd av hans regime i 1982-1990. Han var dessuten allierte med to kontroversielle vestlige presidenter, USAs Reagan og Frankrikes Mitterrand som begge bekjempet den libyske Gaddafis ambisjoner i Tsjad.

I den 21. juli 2015 var vaktene tvunget til å slepe den motvillige Habre inn i domstolrommet hvor han siden erklærte at rettssaken er en farse, og at han ikke vil anerkjenne den. Det var først fra 7. september rettssaken kan fortsette. Den viktigste grunnen til at rettssaken må finne sted i Senegal, var frykten for at den skruppelløse Deby som nå er president i 25 år siden kuppet mot Habre i 1990, ikke vil gi ham en rettssak og var innsiktet på å få ham henrettet. Habre var nemlig dømt til døden i 2008 in absentia for "forbrytelser mot menneskeheten". Det er fremdeles et meget stort problem med å få fram objektive bevismateriell fra de tsjadiske myndighetene og tsjadiske interessegrupper som mente Habre er ansvarlig for drap på "40,000 mennesker". Men det er hevet over all tvil om at Habre hadde et meget restriktivt regime som hadde utmerket seg for en aktiv forfølgelse av opposisjonelle krefter også i egne kretser inkludert Deby selv som med nød og neppe unngikk døden ved å flykte i 1989 fra det fryktede DDS-politiet.

Hard fakta som kan verifiseres, var allerede dukket opp i en rapport utarbeidet av en undersøkelseskomite som dokumenterte 54,000 politiske fanger under hele regimets varighet fra 1982 til desember 1990, og 3,806 dokumenterte dødsfall i regimets forvaring. HRW selv overtok arbeidet og brukt hele 13 år på å utarbeide deres egne rapport, La Plaine des Morts som først ble offentliggjort i desember 2013. 12,321 identifiserte ofre for ulovlig frihetsberøvelse, tortur og drap var funnet, og 1,208 var omkommet eller henrettet i regimets forvaring. Rapporten avslørte at Habre hadde en ledende rolle i statsterroren med direkte kommando over DDS-politiet og som en del av hierarkiet som bestemte de anholdtes skjebne.

https://en.wikipedia.org/wiki/Hiss%C3%A8ne_Habr%C3%A9

http://www.trial-ch.org/en/resources/tr ... /chad.html

https://www.hrw.org/news/2013/12/03/cha ... atrocities

Hva som er mye vanskeligere å studere, er det som hendt utenfor fengslene og forvaringsleirene inkludert La Pisicne når Habre benyttet kollektiv avstraffelse og etnisk utrenskning mot folkegrupper, spesielt i Sør-Tsjad hvor en voldsom oppstand var brutalt slått ned med alle midler, spesielt under "Svarte September" i 1984. Hundrer skal ha blitt drept under disse overtredelsene der sivilbefolkningen var blitt terrorisert, og som Pol Pot i Kambodsja hadde Habre forsøkt å utrydde hele den intellektuelle delen av befolkningen i Sør-Tsjad. Tusener kan ha omkommet. En av de verste forbrytelsene var massakren i Deli sent i (september?) 1984 da over 200 CODOS militante som hadde akseptert en overenskomstavtale og sivilister var massakrert av Habres menn fra hæren.

Enda verre var at Habre hadde, spesielt i 1987-1990 etter Libya erkjente nederlaget, skapt et terrorregime som spredt frykt gjennom hele befolkningen med DDS-politiet som skal ha fått amerikansk assistanse som en direkte etterlikning av det som hendt mellom USA og de mellomamerikanske høyreorienterte regimene. De politiske utrenskningene innad i statsapparatet som til slutt framprovoserte opprøret ledet av Deby som selv var i dette regimet, skyldes Habres "skyggeregjeringsfenomenet" som overtok mer og mer av makten - "N`Galaka-komiteen" som bare besto av Habres etniske fellesvenner.

Slutten kom da Frankrike brøt helt med Habre og gav Deby støtte, avsluttet den amerikanske støtten som var på deres nåde. Tsjad var tross alt under en fransk "interessesfære" på det afrikanske kontinentet, og hadde tillatt fordekte hjelp til Habre allerede i 1981 gjennom CIA. Da hadde Habre gjort seg kjent for sine voldelige tendenser i en slik grad at kjennerne advarte Reagan og CIA på det sterkeste om å ikke støtte ham. Den fransk-amerikanske støtten var viktig for å ødelegge den libyske aggresjonen i Tsjad, og skulle danne bakgrunnen for den nærlegendariske Toyota-krigen 1987-87 da en horde av Toyota pick-up kjøretøyer ødela store libyske hærer. Men i 1990 hadde nye toner kommet i det hvite huset med Bush senior og i Paris hvor Mitterrand var blitt mer opptatt av EFs fremtid som EU, og Habre var blitt en ulempe for dem. Det var enkelt for dem å la Deby som tross alt kom fra det samme regimet, overta tøylene.

Debys rolle i terrorregimet er ikke godt dokumentert, og det er sett at han hadde ikke vært interessant i annet enn en politisk forfølgelse av sin forgjenger for "forbrytelser mot menneskeheten", noe som undersøkelseskomiteens medlemmer innså da de opplevde hvordan den nye presidenten feiet alt under teppet. Det var først i september 2000 Deby begynte å åpne opp etter å ha kommet under sterk politisk press fra en voksende politisk aktiv garde som hadde opplevde Habres terror som også var rettet mot hans egne folkegruppe. Store deler av hans tilhengerskare var ofre for terroren. Men det gjelder ikke Sør-Tsjad, fordi han var øverstkommanderende for Habres regjeringsstyrkene som utryddet CODOS bevegelsen og sto for mye av terroren som kulminerte i "Svarte September", i 1983-1985 og igjen i 1986-1990. Selvsagt er dette i glemmeboka når det gjelder Habre som er satt i rettssak for tiden. Deby var en del av den innerste krets av Habres terrorregimet selv om han var/er dypt moderat anlagt, og hadde nemlig nektet å ta imot Habre siden november 2013 fordi det var oppstått enighet om at en ny rettssak skulle startes, som da vil ta for seg hele regimet - medregnet ham selv.

Så Deby ønsket velkommen den senegalesiske rettsprosessen mot Habre langt vekk fra egne land og uønsket oppmerksomhet på seg selv og sitt noe kontroversielle autoritær styre, samtidig som menneskerettighetsbevegelsene og internasjonale parter som USA kunne unngå en politisk "Moskva-prosess" mot Habre som da vil få en rettferdig rettssak mot seg.

Skriv svar